For bare to år siden sto flere hundre elever på venteliste, de som kom gjennom nåløyet hadde toppkarakterer, var garantert lærlingplass og kunne forvente en årslønn rundt 500.000 kroner i læreperioden.
Nå er situasjonen snudd på hodet for elevene på «oljelinjen» brønnteknikk på videregående.
For Hallvard Monsen (18) ble året helt annerledes enn han hadde trodd.
– Jeg jobbet knallhardt for å få gode nok karakterer, og da jeg kom inn kunne jeg lett ha droppet sommerferien og begynt med en gang! Jeg var så giret, det var så spennende, og det levde opp til forventningene. Helt til første mai, da jeg ikke ble ringt, forteller Monsen som gikk på Sandnessjøen videregående skole og ikke fikk lærlingplass.
For mens skoleåret gikk, raste oljeprisen og lærlingplassene forsvant for de spesialiserte elevene.
Alle skolene med brønnteknikk hadde elever som ble stående uten lærlingplass i høst, og det gikk fra «alle får» til «Hva nå?» på ett år. Av 162 elever sto 86 uten tilbud om lærlingplass i 2015.
– Bildet er dystert, og det blir enda verre i 2016. Så enkelt er det, samtlige elever er advart, sier Hanne Grethe Kvamsø, daglig leder i Opplæringskontoret for oljerelaterte fag, som har det nasjonale ansvaret for denne type læreplasser.
Stopper inntak
Bergen Maritime videregående skole har redusert antallet skoleplasser, etter å ha sett halvparten av fjorårets kull stå uten lærlingplass.
Skolen har tilbudt brønnteknikk siden 80-tallet og har fått selskap av flere andre skoler i løpet av 2000-tallet. I nabofylket finner man en av nykommerne, Flora videregående skole åpnet i 2013 linje for brønnteknikk. Etter å ha funnet lærlingplass til bare to av sine 11 elever ifjor, stenges det nå for høsten. Ved Kristiansund videregående skole er det et foreløpig vedtak om å se an lærlingsituasjonen ett år til før man sier noe om videre drift.
– Har det vært for mange skoleplasser innen brønnteknikk?
– Ja, sier Kvamsø kontant.
– Hvorfor det?
– Det må du spørre politikerne om, Vi har lenge snakket om at vi kunne havne i denne situasjonen. Da det ble startet linjer for brønnteknikk i Nord-Norge, mente vi det var prematurt. Vi visste at prisen kom til å falle, og at vi ville havne her. Da smeller det hardest for de siste skolene som begynte å tilby linjene.
Elevflukt
Nå stuper søkertallene hos alle skolene. Kvamsø har forståelse for at foreldre til 10.-klassinger kan advare mot å søke til oljerelaterte yrker, men:
– Det er nettopp for tiendeklassingene det vil være arbeid, i 2018–2020 vil markedet være oppe igjen, og da vil det igjen være slik at vi ikke har fagfolk nok å ta av. Vi har vært bortskjemt med å ha utrolig flinke og motiverte elever å ta av, nå mister vi hele kull, sier Kvamsø.
Hallvard Monsen har byttet både skole og retning og går andreåret på ny. Denne gangen satser han på kjemiprosess og søker lærlingplass på nytt.
– Jeg skal søke på oljebransjen igjen, men jeg har også vært i kontakt med et bioraffineri. Det virker mye mer fremtidsrelevant enn olje, som jo har gått rett vest. Så jeg skal nok også prøve meg på en annen type industri som er mer fremtidsrettet, sier han.
– Hva jobber du med om ti år?
– Da er jeg enten bonde, ingeniør eller jobber med økonomi og ledelse.
– Ikke prosessoperatør?
– Nei, jeg skal ikke stå fast på videregåendestadiet. Planen er å bli ferdig med fagbrevet og kommer meg videre i systemet, dette er bare et mellomledd. Det er iallfall planen, så får vi se hva fremtiden bringer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.