Doktorgradsstipendiater som kommer til Norge gjennom kvoteordningen har langt mindre å leve på enn sine norske stipendiatkolleger.
– Å leve i Norge er mye dyrere enn i Etiopia. Årsbeløpet hørtes mye ut før jeg kom, men pengene strekker ikke til. Jeg skal ha råd til husleie, mat, varme klær, lege hvis jeg blir syk – alt dette med rundt 6000 kroner i måneden. Det tapper meg for energi, sier Meseret Abebe (33).
Hun forsker både ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås og i hjemlandet Etiopia, men får graden sin i Norge. Her bor hun i studentkollektiv og deler kjøkken og bad med fem andre.
I Etiopia tjener hun 1500 kroner i måneden. Halvparten av lønnen får hun fremdeles mens hun studerer i Norge. De 700 kronene går imidlertid til barna som bor i Etiopia.
– Der er levestandarden og prisene helt annerledes. 700 kroner i måneden er mye der, men hjelper ikke meg i Norge, sier hun.
Her får hun cirka 120.000 i stipend av Lånekassen i året gjennom den såkalte kvoteordningen. Den har gitt støtte til utenlandske studenter på bachelor, master og doktorgradsnivå siden 1994. Uansett hvilket utdanningsnivå en er på, mottar man i overkant av 100.000 kroner årlig.
Til sammenligning har stipendiatkollega Jill Tove Buseth (31) cirka 430.000 kroner i brutto årslønn.
– Vi gjør stort sett den samme jobben, og det er usannsynlig at de skal kunne leve av Lånekassen alene. De har ikke hus, barn og bil her, men det er fremdeles urettferdig, sier Buseth.
Også instituttlederne mener det er uheldig at utenlandske doktorgradsstipendiater får samme støtte fra Lånekassen som bachelor- og masterstudenter. Doktorgradsstipendiatene kommer som regel fra utviklingsland i Afrika og Asia, og de fleste tar hele graden i Norge. Poul Wisborg, instituttleder for Noragric ved NMBU i Ås, kaller det beklagelig.
– Satsene på kvoteordningen er etter mitt syn for lave og forskjellsbehandlingen oppleves urettferdig. Vårt ønske er at doktorgradskandidater fra Sør kan oppnå finansiering som samsvarer med kostnadsnivået i Norge, sier Wisborg.
Det er til enhver tid plass til 1100 kvotestudenter i Norge, og NMBU hadde 39 kvotestipendiater på doktorgradsnivå i 2013–2014.
«Luselønn»
– På mitt institutt deler to dyktige stipendiater kontor. Her sitter de fra tidlig morgen til sen kveld og jobber hardt og seriøst med sine forskningsprosjekter. Den ene på «norske» vilkår med en årslønn som personen greier seg godt med. Den andre personen, fra Afrika, er her på «dumpingvilkår», sier Arne Olav Øyhus, instituttleder for utviklingsstudier ved Universitetet i Agder (UiA).
Han kaller kvotestipendet en «elendig økonomisk ordning» og kritiserer blant annet Norad for å bruke ordningen som finansieringsmodell i sitt Norhed-program (se undersak).
– Stipendiatene får luselønn. Juridisk har sikkert Norad og Utenriksdepartementet sitt på det tørre, men etisk sett ligner dette på sosial dumping, sier han.
Tre år med 100.000
– Det er ikke det samme å være 18 år og 30 år, sier kvotestipendiat Ognjen Zurovec (30) fra Bosnia, som også tar doktorgraden sin ved NMBU.
Både han og de andre kvotestipendiatene skryter av å få muligheten til å komme til Norge, men Zurovec påpeker at det er tredje året han må klare seg på 100.000 i året.
– Det er ikke levemidler, det er overlevelsesmidler. I noen tilfeller er det dessuten utnyttelse av billig arbeidskraft. Noen av oss jobber her i tre–fire år, akkurat som de andre som tjener 400.000, sier han.
Vurderer å legge ned
Ordningen har nylig vært ute på høring, og i høringssvarene kommer det frem at det er vanskelig for mange av kvotestudentene å få dekket basiskostnadene med dagens støtte, og at kontrasten til vanlige stipendiater er stor. Situasjonen skal være særlig utfordrende for doktorgradsstudentene.
– Vi har ikke tatt en endelig avgjørelse når det gjelder endringer i kjølvannet av evalueringen, men vi er godt kjent med at det er svakheter knyttet til kvoteordningen. Vi er åpen for å gjøre endringer, og vi har også signalisert at det kan være aktuelt å legge ned ordningen, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad.
Instituttleder Poul Wisborg ved NMBU er kritisk til nedleggelse av ordningen.
– Bortfall av ordningen vil få som konsekvens at ingen eller mye færre fra Sør vil få mulighet til å ta doktorgraden i Norge. Det er heller satsene som bør endres, sier han.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.