Oljegründer Ståle Kyllingstad mener det har vært for lett ungdom å velge minste motstands vei når det kommer til utdanning, som igjen har bidratt til en knapphet på ingeniører og teknologer i dagens Norge.
- Må jobbe
– En stund var det viktig å ha det kjekt mens man studerte, men jeg hevder at det vel så viktig å ha det kjekt når man er ferdig å studere, sier han til Dagens Næringsliv.
Han mener man ikke kommer vekk fra individets vilje til å lykkes. Samfunnet kan aldri ta på seg fullt ansvar for at alle fungerer, og man kan ikke ta på seg så stor byrde at man bruker det som unnskyldning for ikke å lykkes, påpeker oljetoppen.
– Det er ikke bare søndager i livet, det er faktisk noen hverdager også. Man må faktisk jobbe. Det er lov å kjede seg og synes at det er tungt å lære det, men man må lære det. Det må være lov å gjøre lekser, og å sette seg ned og løse noe helt alene er en nødvendighet, sier han.
Forgubbing
Oljegründeren er bekymret for utviklingen.
Med stor forgubbing i oljebransjen i årene som kommer er næringen og samfunnet avhengig av kompetente, yngre krefter til å ta over. Det er ikke gitt. Selv har han også måtte kjøpe ingeniørkompetanse via andre selskaper, også utenlands.
– Det er store årskull som vil gå av med pensjon. Vi må ha et tilfang av nye teknologer og teknokrater, vi trenger både teknikere og mange fagfolk innen for eksempel elektro og mange ingeniører, både med master - og doktorgrader, sier Kyllingstad.
Kritisk
Han er en stor tilhenger av behovsrettet utdanning. Men han understreker også at man i større grad må tilrettelegge for at ungdom helt ned i 14-årsalderen kan få prøve seg i arbeidslivet, som gjør dem bedre rustet til å ta kvalifiserte valg. Samtidig må samfunnet ha åpning og jobber for alle, ikke bare dem med akademisk utdannelse, mener han.
– Generelt mener jeg at et ethvert samfunn bør ha et utdanningssystem som ivaretar behovene fremover. Det er ikke tvil om at noen av høyskolene underviser i ting de kanskje ikke har undersøkt om det finnes behov for i markedet, men som passer, eller kanskje for å trekke studenter og at det gir en grei økonomisk plattform, sier oljegründeren.
I fredagen utgave av Dagens Næringsliv tar NHO til orde for kun å slippe inn utenlandske studenter som næringslivet har bruk for.
- Har et poeng
Leder i Stortinget utdanningskomité og forskningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Marianne Aasen anser det som et innspill i debatten om yrkesrettet utdanning, men imøtekommer Ap-toppen NHO og Kyllingstad - til en viss grad.
– De har et poeng. Vi er nødt til å lage et utdanningssystem som passer behovet i arbeidsmarkedet, men å detaljstyre det eller kutte i humanistiske fag, tror jeg ikke er veien, sier Aasen.
Hun viser til at den rødgrønne regjeringen økte antall studieplasser nettopp innen ingeniørfag, helsefag og læreryrket, områder der man vet det er store, fremtidige behov.
– Det er underproduksjon på alle nivåer, men jeg tror mer på å lokke og legge tilrette, sier Ap-toppen.
Trengs overalt
Aasen frykter imidlertid at alt som skrives om kutt i oljesektoren penser ungdom vekker fra teknologiyrker. Det blir helt feil om det skapes et inntrykk av at «det man skal leve av etter oljen» innebærer et mindre behov for ingeniører, påpeker hun.
– Det er veldig fort at man tenker oljeingeniør når man tenker teknologiyrker. Det er mye mer enn det, og vi trenger teknologer overalt, også i offentlig sektor, sier Aasen.
Kyllingstad er helt enig. Til tross for den senere tids reduserte oljeaktivitet har gjort det lettere å få tak arbeidskraft, er det fortsatt et skrikende behov for ingeniører og folk med fagbrev, ham. Selv har han både redusert 40 stillinger innen vedlikehold og modifikasjoner, og ansatt nye ingeniører, så sent som i forrige uke.
– Vi er inne i en omstilling der det er lite arbeid innefor enkelte områder. Men vi trenger energi og det vil fortsatt være kaldt i Norge. For vår del er vi betingede optimister, sier han.
Les også:
Har bolig til 150 mill. i skuffen
Tidenes største Amarone-test
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.