– Jeg er en gründerspire. Det har jeg vært i noen år, sier masterstudent Sabeel Ahsan (22) ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen.
Han har nettopp hatt sin første forelesning i «Global Business Venturing», et splitter nytt kurs hvor han er én av 50 utvalgte studenter som har fått plass.
Kurset skal gå over 14 uker, og hver uke skal personer fra verdenskjente oppstartsselskaper flys til Bergen for å lede forelesningene.
Motivasjon og bakgrunn er vurdert nøye hos hver enkelt av studentene som har sluppet gjennom nåløyet.
For Ahsan, som sitter med konkrete planer om en ny tjeneste innen musikk, er målet å få nok kunnskap til å kunne realisere ideen.
Ser skifte
Ifølge viserektor og fagansvarlig Helge Thorbjørnsen ved NHH pågår det et skifte i studentmassen ved lærestedet. Muligheten for selv å skape noe og i tillegg bidra til eksempelvis bærekraftighet, havner på den profesjonelle ønskelisten til stadig flere, tror viserektoren.
Det siste året har blant annet antallet søkere fra NHH til Gründerskolen nær doblet seg. Dette er et tverrfaglig studieprogram som kan inngå i en mastergrad i økonomi.
Den samme tendensen opplever også andre studiesteder.
I år søkte for eksempel 352 personer om en plass på masterprogrammet Entreprenørskolen ved NTNU. Ifjor var antallet 290, mot 238 søkere i 2014.
– Studentene jager ikke lenger bare karriere og penger, de jager interessante jobber og ønsker å arbeide med nye selskaper som gjør en forskjell, sier Thorbjørnsen.
I en ny undersøkelse fra fagforeningen Econa, som er gjennomført blant norske økonomistudenter, svarer 41 prosent at de kan tenke seg å starte egen virksomhet. 30 prosent er usikre, mens 29 prosent utelukker dette. 43 prosent av NHH-studentene kan tenke seg å etablere eget selskap, ifølge undersøkelsen.
I løpet av høsten skal studentene blant annet møte Måns Hosk, som har vært rådgiver for store merkenavn som Pinterest, Armani og Estée Lauder. De får også besøk av teknologisjef Enrique Perez-Hernandez i Morgan Stanley.
Den eneste kvinnen på forelesningslisten er norske Gelatos kommunikasjonssjef Barbara Hüppe, som tidligere har jobbet med kommunikasjon for Ebay, PayPal og Mozilla/Firefox.
Norsk gründer tok initiativ
Det er i stor grad Geltaos konsernsjef Henrik Müller-Hansens nettverk som har gjort det mulig å bringe de utvalgte foreleserne til NHH. Ideen til nye kurset oppsto da prorektor Thorbjørnsen møtte Müller-Hansen for en kaffe.
Han vet godt hvordan det er å stable en gründerbedrift på bena i Norge.
I 2006 satset han familiens hus og hjem for å etablerte forløperen til Gelato, en nettskytjeneste som leverer trykkeritjenester i 40 land. Ifjor ble Gelato Group verdsatt til 1,5 milliarder kroner.
Les også: – Vi satset hus og hjem
Ved å formalisere vanskelighetene han selv opplevde i forbindelse med etableringen av Gelato, og i tillegg invitere relevante personer fra hele verden til de ulike sekvensene, håper han NHH-studentene vil få rammeverket som han mener trengs i de ulike stadiene i oppbyggingen av et nytt selskap.
– Norge er et fantastisk land for entreprenører og tilbyr rammebetingelser i verdensklasse. Samtidig mener jeg at innovasjon bør knyttes tett til utdannelsesinstitusjonene og være en sentral del av økosystemet rundt oppstartsselskapene. Under studietiden opprettes verdifulle nettverk, ideer formes og man kan jobbe tett med akademia og næringslivet for å realisere ideene, sier Müller-Hansen.
Må tenke stort
Thorbjørnsen mener strukturene for å kunne bygge internasjonale selskaper fra lille Norge allerede er på plass, takket være olje- og fiskeindustrien. Målet nå er å få studentene til å tørre å tenke større.
– Vi har manglet ambisjonene. Men det er fantastiske muligheter til å bygge og gründe et selskap i Norge, sier Thorbjørnsen.
Transparents, gode skattesystemer, forutsigbarhet og god balanse mellom jobb og fritid er faktorer som bidrar til å tiltrekke internasjonale personer til Norge for å jobbe, tror viserektoren.
Også NHH-student Sabeel Ahsan ser lyst på fremtiden. Nå holder han og en venn på med å bygge et team rundt ideen de har om en ny musikktjeneste.
– Dette er noe jeg har forsøkt å få i gang en stund, men som jeg ikke har følt at jeg har hatt kompetansen til. Nå har jeg heldigvis lært at nettverket er såpass viktig at det du ikke kan selv, finner du noen andre som kan – og så ansetter du dem, sier han.
Les også: De sikre mastergradene (DN+)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.