Hva er «det lille ekstra» hos toppstudentene? Fem timer ekstra på lesesalen hver uke, ifølge en ny undersøkelse fra interesse- og arbeidstagerorganisasjonen Econa, gjennomført blant 1500 norske økonomistudenter i år.

Den viser en klar sammenheng mellom arbeidsinnsats, karakterer og hvor fort økonomistudentene får jobb. Innsatsen gir også en god timebetaling i form av høyere lønn ti år etter endt utdannelse.

– Jeg har prøvd å bare gå i forelesninger, uten å lese noe særlig på egen hånd. Det har ikke gått så bra. Jo mer jeg leser jo bedre karakterer får jeg. Men det finnes en grense, så klart, sier Quttab-Udin Aslam (22).

Han går tredjeåret på siviløkonomstudiet på BI i Oslo sammen med Maria Rana (20). De anslår at de bruker «25 timer pluss» i uken på studier totalt, inkludert 12 timer undervisning.

– Jeg har som mål å jobbe med skolen seks timer hver dag. Det blir gjerne en forelesning og så sitter jeg tre-fire timer og leser etter det, sier Rana.

Blir best på egen hånd

Bachelorstudenter med A i snittkarakter oppgir å bruke 31,1 timer i uken totalt på skolearbeid. Det er 4,4 timer mer enn studentene med karaktersnitt C eller lavere.

På masternivå er det 5,5 timer som skiller toppstudentene fra dem som gjør det godt (C) eller svakere.

Det er først og fremst tid brukt på egenstudier som skiller studentene. På «læringsaktiviteter organisert av lærestedet» oppgir de å bruke omtrent like mye tid, uansett hvilket nivå de ligger på.

– De beste studentene er de strukturerte, de som kommer klokken åtte hver morgen og sitter til fire, sier Aslam.

– Jeg har jobb ved siden av, men føler ikke at det går utover studiet. Jeg blir egentlig mer strukturert av å ha en jobb. Dessuten håper jeg det viser at jeg kan ha to tanker i hodet samtidig. Jeg vil vise at jeg ikke bare kan gjøre det bra på skolen, men også være sosial og få jobberfaring, sier Rana.

Får flere jobbtilbud

Videre viser undersøkelsen at det er en sammenheng mellom karakterer og hvor raskt studentene får jobb. Mens 80 prosent av A-kandidatene har fått jobbtilbud før endte studier, har kun 40 prosent av C-kandidatene fått jobbtilbud.

De flinkeste har også flere jobber å velge mellom. Over halvparten av de flinkeste studentene som har fått jobbtilbud, har fått flere enn ett tilbud.

– En god jobb etterpå er jo det som motiverer meg. I tillegg er det jo en slags selvrealisering å levere fra seg en god master. Nå har jeg B i snitt og vil bli bedre, sier Aslam.

Toppstudentene ser også ut til å få god timelønn for den ekstra innsatsen.

– Vi vet fra vår lønnsundersøkelse at det er sammenheng mellom karakterer og lønn, og at spesielt de beste (A-kandidatene) har en betydelig bedre lønnsutvikling enn de øvrige. Det skyldes til dels at de får tidligere lederansvar, sier fagsjef Joakim Østbye i Econa

200.000 mer i lønn

Vis alle stillinger

Han viser til at de med karakteren A har nærmere 200.000 kroner mer i lønn ti år etter eksamen enn de med karakterene C til E.

– Noe av årsaken kan skyldes karakterer, men faglig interesse og stor arbeidskapasitet spiller også en stor rolle. De har stått mer på som studenter og fortsetter sannsynligvis slik i yrkeslivet også. Det skulle bare mangle at det også gir utslag lønnsmessig, sier Østbye.

Les flere saker om utdannelse og karriere på DN.no/talent og følg oss på Facebook og Twitter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.