For annet år på rad gir flertallet av norske studenter strykkarakter til eget studiested for kvaliteten på oppfølgingen og veiledningen de får.
Bare tre av ti studenter er fornøyde med den individuelle oppfølgingen, ifølge tall fra Studiebarometeret som ble presentert tirsdag. Oppfølging får 2,9 poeng av fem mulige fra studentene, noe som er 0,1 poeng opp fra ifjor.
– Institusjonene har fått samme tall som ifjor, midt i trynet, men det skjer lite. Det viser at de ikke gjør jobben sin, sier leder Anders Kvernmo Langset i Norsk studentorganisasjon (NSO).
Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo (UiO) kommer derimot med «en virkelig advarsel» mot å kreve tiltak basert på endringer fra år til år.
Les også: Så mye tid bruker studentene på skolearbeid i uken
«Kan være helt tilfeldig»
– Vi må ikke komme inn i en situasjon hvor vi bruker masse ressurser for å gjøre tiltak basert på det som kan være helt tilfeldige variasjoner fra ett år til det neste. Det som må være viktig her nå, er at vi har litt is i magen, sa Ottersen under tirsdagens fremleggelse av Studiebarometeret.
Det er Marianne Andenæs, leder ved Studentparlamentet på UiO, uenig i. Hun mener Studiebarometeret bare beviser det de har sagt tidligere.
– Studentene har sagt i alle år at vi trenger mer oppfølging. Vi har også Studentenes helse- og trivselsundersøkelse som viser at mange er ensomme på studiestedet. Oppfølging er viktig for motivasjonen og for å forhindre frafall, sier hun.
To årsverk og 1,5 millioner
I år sa 25.000 studenter fra nesten 60 høyskoler og universiteter sin mening om studiet de går på. Arbeidet krever to årsverk hos Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut), som er ansvarlig for barometeret. Nokut er tildelt 1,5 millioner kroner til gjennomføring av spørreundersøkelsen og drift av nettportalen Studiebarometeret.no der man kan søke opp og sammenligne studieprogrammer.
Andenæs mener undersøkelsen og portalen er et godt verktøy for å sammenligne studier, men etterlyser at skolene tar tilbakemeldingene fra studentene på alvor og gjør noe konkret med problemene.
– Det er opp til våre programstyrer å se på sine studier, finne hva som var utfordringen. Vi gjorde nok ikke dette tilstrekkelig systematisk ifjor, men skal sette i gang en prosess nå der de ansvarliggjøres i større grad. Det må vi ta tak i på mer omfattende vis, sa rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen.
– Hva gjør dere for at resultatene brukes til noe?
– For oss er det viktig å ta tempen på studentenes følelser. Vårt ansvar er også at institusjonene følger opp tilbakemeldingene. Snakke med institusjonene om funn i studiebarometeret og spørre «hva gjør dere med det».
– Har dere stilt det spørsmålet?
– Også før Studiebarometeret ble lansert ifjor har departementet hatt studiekvalitet på agendaen. Men dette gir oss et bedre, felles materiale å forholde oss til vi diskuterer det med institusjonene, sier han.
– Har Studiebarometeret vært tema når dere møter institusjonene?
– Jeg kan ikke bekrefte at vi systematisk har fått gjennom funn, men ja - det har vært et tema der vi har sett urovekkende resultater. Det er for eksempel nevnt for lærerutdannelsene, sier Haugstad.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.