Høyres landsmøte vedtok i helgen å premiere studenter som fullfører i tide.
Seks av ti norske studenter fullfører ikke utdannelsen på normert tid. Dette ble nevnt som et problem av både produktivitetskommisjonen og en ekspertgruppe som i vinter kom med forslag til ny finansiering av høyere utdannelse.
Ekspertgruppen foreslo blant annet å gi «turbostipend» til studenter som fullfører i tide, samt opptil 30.000 kroner til institusjonene som får dem gjennom.
– Bare 40 prosent fullfører på normert tid. Det medfører betydelige kostnader, sier hun.
Kostbare sinker
Hun viser til at en fulltidsstudent i snitt koster 186.000 kroner i året. Dette ble beregnet av Nifu og Deloitte på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i desember.
- En forsinket student koster altså samfunnet nesten 200.000 kroner i året, i tillegg til stipend og lån. Studentene kommer dessuten senere ut i arbeidslivet, noe som betyr tapte skatteinntekter, sier Fuglesang.
Dag Morten Dalen, professor i samfunnsøkonomi og prorektor ved BI, mener derimot at deltidsstudenter er lønnsomme for samfunnet.
«Taper» 32 mrd. på heltidsstudenter
I et debattinnlegg i DN lørdag(krever innlogging) regner Dalen seg frem til at studentenes deltidsjobber betyr en økonomisk verdiskapning på 32 milliarder kroner i året.
Hvis studentene sa opp jobbene sine og ble heltidsstudenter ville den samfunnsøkonomiske bruttokostnaden være 32 milliarder kroner per år, resonnerer Dalen.
Den kostnaden må vurderes opp mot det eventuelle økte utbyttet studentene får av å studere på heltid, mener han.
– Det er ikke opplagt at det gir bedre læring å stenge studenter i 20-årsalderen ute av arbeidslivet i tre til fem år mens de studerer, skriver Dalen.
Mener dropouts er et større problem
I stedet mener han det bør lages studieløp som er tilpasset unge deltidsstudenter.
– Det vil være mye bedre enn å bruke mye ressurser på å få deltidsstudentene til å fullføre såkalte heltidsstudier på normert tid, skriver Dalen.
Overfor DN påpeker Dalen at en del studenter aldri har planlagt å studere på heltid.
– Hvis det blir vanskelig å kombinere studier og jobb tror jeg mange ville latt være å studere. Vi må snakke mer om fullføring av utdannelse heller enn å presse på for å få flere til å gjennomføre på normert tid. Samfunnsmessig er det et større problem at noen aldri fullfører enn at noen bruker ett år ekstra på bachelorgraden og får strålende resultater, sier han.
– Mer behov for ferdige studenter
Fuglesang sier hun er enig i at studentenes arbeidsinnsats er en berikelse for samfunnet, og at arbeidserfaring gjør det lettere for mange å få jobb etter utdannelsen. Men:
– Jeg er uenig i Dalen sin påstand om at vi ikke bør ha et mål om mest mulig gjennomføring på normert tid. Samfunnet har mer behov for kompetansen til ferdige uteksaminerte studenter enn studenter som tar deltidsjobb ved siden av studiene, sier hun.
Dalen sier han kjøper det argumentet - innenfor noen fagområder.
– Men de som kjemper for heltidsstudenten tenker ofte innenfor de tradisjonelle universitetsfagene, teoretiske fag som matnat og medisin. Men flertallet av studenter i Norge er ikke der. De skal bli sykepleiere, lærere, konsulenter, gjøre mye som har en praksisorientering. Da argumenterer jeg for at det både er godt for studieutbyttet og samfunnet for øvrig at de klarer å kombinere studier og jobb, sier han til DN.
Les også: Ekspertutvalg vil gi turbo-bonus til skoler og studenter
Nei til mer lån
En annen innvending mot «turbostipendet» har vært fra Norsk studentorganisasjon, som ikke ønsker stipend til noen få, men heller «mer til alle» - for å hindre at studenter bruker tid på irrelevante ekstrajobber ved siden av.
- Vi er enige i at studiestøtten er lav. Vi ønsker fortsatt å heve studiestøtten. Det ekstra stipendet til studenter som fullfører raskt skal være et tillegg, sier Fuglesang.
Hun mener studentene som føler seg tvunget til å ta en deltidsjobb heller bør få tilbud om et ekstra studielån, slik at de kan studere på heltid.
Kunnskapsdepartementet har luftet dette forslaget for Norsk studentorganisjon - som takket blankt nei til tilbudet om mer studielån.
Les også: Norske studenter: - Nei, vi vil ikke ha mer penger(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.