NTNU-styret gikk onsdag kveld inn for å fusjonere med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik.
Dermed ligger universitetet i Trondheim an til å samle 38.000 studenter og bli Norges desidert største. Universitetet i Oslo er størst i dag med 27.000 studenter.
Full splittelse
Fusjonen ble vedtatt av et splittet styre. Alle de fem ansatterepresentantene i styret stemte for det stikk motsatte alternativet - at NTNU fortsetter som før, alene.
Alle de fire eksterne styrerepresentantene og de to studentrepresentantene var imidlertid for fusjon.
Dermed fikk NTNU-rektor Gunnar Bovim det som han ville, med seks mot fem stemmer.
I sin innstilling rådet han styret til å stemme for fusjon.
– Sånn sett er jeg fornøyd med vedtaket. Men vi har en stor oppgave foran oss og jeg skulle gjerne hatt et enstemmig styre med meg, sier Bovim til DN like etter styremøtet onsdag kveld.
«Allmøte med syv personer»
– Hva tenker du om at alle ansatterepresentantene stemte imot?
– I denne prosessen har jeg har fått omfattende tilbakemeldinger fra organisasjonen, som har spriket i alle retninger. Det har ikke vært enstemmighet om noen av valgene, sier han.
– Kan dere jobbe mot fusjon med et delt styre?
– Ja. Ledelsen på alle nivåer har sagt at når styrets vedtak er gjort, er de innstilt på å slutte opp om det, sier Bovim.
– Er det noe dere kunne gjort annerledes?
– Vi skulle gjerne sett et større engasjement hos de ansatte tidligere i prosessen. Nå ble det mye mot slutten. En del av selvransakelsen er da å spørre: Hva kunne vi gjort for å stimulere til det? Det har jeg ikke noe godt svar på nå. Vi hadde allmøter i september, men da kom det syv stykker, sier han.
Utelot Narvik
Fusjonsplanen er en delvis samlokalisering med HiST i Trondheim, og å beholde avdelingene i Ålesund og Gjøvik som såkalte «satellittcampus».
Det er teknologimiljøene i Ålesund og Gjøvik, henholdsvis maritim teknikk og informasjonsteknologi, som har fristet NTNU til å inngå ekteskap med disse skolene.
Høgskolen i Narvik har også ønsket å bli en del av gigantuniversitetet, men ble utelatt av NTNU.
Rektor Bovim sier det delvis var for å hindre at fusjonsjobben blir altfor stor og kompleks. Han mener også det er tyngre faglige argumenter for de tre andre høyskolene.
– Dessuten har Narvik et fusjonsalternativ med Universitetet i Tromsø. Vi ønsker å videreutvikle samarbeidet vårt med både Narvik og Tromsø, sier han.
Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg reagerer på at NTNU har valgt å utelate Narvik fra fusjonsplanene.
– Jeg har problemer med å se hva som er den rasjonelle forklaringen på det. Jeg ser faglige grunner for sammenslåing med Narvik, spesielt med tanke på romfartsmiljøet på Andøya. Over tid har medlemmene våre i Narvik ytret ønske om å være en del av NTNU, som de allerede føler faglig nærhet til, sier hun.
– Nå blir de i stedet kanskje en del av Universitetet i Trømso, som allerede er en stor og sammenslått institusjon. Trondheim har en tydeligere profil som passer Narvik bedre, sier Randeberg.
Naboskoler i villrede
Det var knyttet stor spenning til onsdagens styremøte. Når NTNU nå «kaprer» høyskoler i både vest og øst stikker det kjepper i hjulene for andre fusjonsplaner i regionene. Høyskolene i Molde og Volda ville ha med Ålesund i planene om et Møre-universitet.
Høgskolen i Lillehammer har hatt lyst til å fusjonere med Gjøvik. Nå er skolene i villrede - få dager før Kunnskapsdepartementet stenger døren for innspill.
Tekna-president Randeberg er fornøyd med at NTNU-vedtaket blokkerer for det hun kaller «landsdelsuniversiteter».
- Skal man slå seg sammen skal det være basert på faglige likheter, ikke geografi, sier hun.
– Av de to fusjonsalternativene valgte de det beste. Nå blir teknologiprofilen ytterligere styrket.
Randeberg er selv ansatt ved NTNU. Hun ønsker ikke å flagge eget standpunkt, men sier hun har forståelse for at alle ansatterepresentantene stemte imot.
- Det blir en vanskelig og tøff jobb. Jeg forstår ønsket om at NTNU skal stå alene. Samtidig så vi at to av teknologifakultetene ønsket storfusjonsløsningen under høringsrunden, sier hun.
– I et større perspekt er det viktig å ha et universitet med en tydelig teknisk-naturvitenskapelig profil og nasjonal ansvar for området, sier Randeberg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.