Foredragsholdere ved Danmarks universiteter bør droppe tavleundervisning og tradisjonelle forelesninger. Det er oppfordringen fra forsker Jesper Bruun ved Københavns Universitet, ifølge Vitenskab.dk.
Han viser til en omfattende undersøkelse som konkluderer med at studentene klarer seg langt bedre hvis de undervises gjennom aktiv læring, der de selv løser oppgaver, i stedet for å kun lytte passivt til læreren.
Undersøkelsen, som sammenligner tradisjonelle forelesninger med aktiv læring, er publisert i det anerkjente tidsskriften PNAS.
Forbedrer karakteren
De amerikanske forskerne konkluderer i undersøkelsen med at karaktergjennomsnittet økes med rundt seks prosent ved aktiv læring.
Studenter som har tradisjonell forelesning har ifølge forskerne 1,5 ganger større sannsynlighet for å droppe ut enn de om får aktiv læring.
- Det betyr at det er penger å spare på både antall prosent som består og frafall, hvis man legger om undervisningen på universitetene og går vekk fra de tradisjonelle forelesningene, sier Jesper Bruun, postdoc ved «Institut for Naturfagenes Didaktik» på Københavns Universitet, til Vitenskab.dk.
Studiene i undersøkelsen ser utelukkende på fagene naturvitenskap, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk.
Bruun forklarer at aktiv læring for eksempel kan være at studentene i begynnelsen av en time får en problemstilling, som de skal løse i løpet av timen - under veiledning fra læreren. Slik får studentene testet teori i praksis.
- Vi har et stort ansvar
Alex Strømme er dosent ved lærerutdanningen på NTNU. Han mener studentene har nytte av mer aktiv læring.
- Vi skal være litt forsiktig med å slå oss på brystet og si vi er der vi skal være, men vi etterstreber å gjøre møtet med studentene mindre formidlingspreget. Vi jobber for å gjøre studentene mer delaktige, og det er særlig viktig siden vi skal utdanne lærere. Det forutsetter selvsagt at studentene gjør det de skal for å forberede seg, sier han.
PISA+-undersøkelsen fra 2010, utført av Universitetet i Oslo, viste at omtrent halvparten av norsk, matematikk og engelsk-undervisningen i 9. klasse er forelesning. Den konkluderte med at noe av dette bør erstattes med en annen type deltagelse.
- Det samme tror jeg også gjelder ved universiteter, sier Strømme.
Bytter ut ren formidling
NTNU har, på initiativ fra rektor, et prosjekt for innovative læringsmetoder som heter «Smart læring».
- Det innbærer at vi prøver å legge en god del av tiden som før var på auditioriet – ut av auditoriet. Du kan kalle det aktiv, «smart», læring. Vi bytter ut ren formidling med dialog eller case, problemløsing eller diskusjon. Hvis studentene har forberedt seg til dette, kan den aktive læringen bli hensiktmessig, sier Strømme.
Han har ikke grunnlag for å kommentere konkret hvordan dette kan virke inn på karakterene, men mener slike grep kan føre til at flere studenter får et økt læringsutbytte.
- Vi har satt igang flere prosjekter for å forbedre helheten i utdanningen, og satt av en god del penger til dette, supplerer studiesjef ved NTNU Inge Fottland.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.