– Vaskemaskin, sofa, alt er mitt og alt må bort, sier Hamideh Kaffash (30).
Den iranske doktorgradsstipendiaten står på kjøkkenet i leiligheten på Moholt i Trondheim. Da hun flyttet hit ifjor høst, kjøpte hun møbler og trodde hun skulle bo i byen i tre år for å forske på reduksjon av CO2-utslipp.
Nå har hun fått brev med beskjed om å forlate Norge innen 1. september. Av praktiske årsaker har hun fått utsatt avreise til 15. september.
Etter åtte måneder som ansatt stipendiat ved NTNU, fikk hun avslag på søknaden om oppholdstillatelse i mai. Tre måneder senere ble anken avvist.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) frykter iranere på høyteknologiske studier vil bruke det de lærer i Norge til å lage atomvåpen i hjemlandet. FNs sanksjoner mot Iran forbyr overføring av «sensitiv teknologi» til landet. Også ti andre iranske master- og doktorgradsstudenter ved NTNU fikk avslag av Utlendingsdirektoratet (UDI) før sommeren, etter anbefalinger fra PST.
NTNU-rektor Gunnar Bovim er kritisk til prosessen.
– Det er en personlig belastning for studentene å få en varm velkomst, og så utkastelse ett år senere. For fagmiljøene er det også et stort tap, sier Bovim.
For hvert doktorgradsprosjekt i en forskningsgruppe følger det med finansiering til å lønne stipendiaten i tre år. Flere grupper har nå brukt opp en tredjedel av potten på en person som ikke får fullføre prosjektet.
Kan «spionere» i ett år
– Hvis en person vi har rekruttert faktisk viser seg å være «spion» er det dessuten uheldig at de har fått jobbe og forske hos oss i nesten ett år før de kastes ut, sier Bovim, som understreker at NTNU støtter resolusjonen som skal hindre uønsket kunnskapsoverføring til Iran, men etterlyser et system der PST og UDI klarerer kandidatene raskere – og før de kommer til Norge.
– Jeg har respekt for at det tar tid å gjøre bakgrunnssjekk av søkerne, men jeg kjøper ikke at det må ta åtte måneder, sier Bovim.
NTNU har invitert stipendiater og latt dem jobbe med «tidlig arbeidsstart»-visum fra politiet mens de venter på at søknaden om oppholdstillatelse skal behandles.
De siste årene har PST skjerpet vurderingen av iranske studenter i Norge. Ifjor ble rekordmange 64 iranere nektet studieopphold, av totalt 350 søknader som UDI sendte til PST for vurdering.
Vil ha forklaring
Leder Jostein Mårdalen ved Institutt for materialteknologi etterlyser mer informasjon fra PST om hvorfor iranerne kastes ut. Hamideh Kaffash og én annen stipendiat ved instituttet må ut, en annen får bli.
– Jeg har ennå ikke fått se PSTs argumenter. Vi har brukt vår beste faglige kompetanse til å vurdere prosjektene og mener alle tre holder seg langt unna ømfintlige fagområder. Vi skjønner rett og slett ikke hva PST mener vi lærer bort som kan være farlig, sier Mårdalen.
Heller ikke Hamideh Kaffash mener hun har fått en begrunnelse for hvorfor hun kastes ut.
– Jeg er jo fra Iran og vet veldig godt at det finnes sanksjoner, men jeg kan ikke se hvordan de berører meg. Jeg forsker på CO2-reduksjon, ikke masseødeleggelsesvåpen. Forskning på utslippsreduksjon er jo noe vi helst vil spre til Iran og så mange land som mulig, sier Kaffash.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.