Foreldres forventninger til barnas skoleprestasjoner kan være et tveegget sverd, skriver Mariann Stærkebye Leirvik i sin ferske doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo.
På den ene siden kan foreldres forventninger forklare hvorfor unge med minoritetsbakgrunn gjør det bedre enn ventet, men det kan også være en årsak til at mange i den samme gruppen sliter psykisk og er overrepresentert i frafallsstatistikken.
– Forskningen har ofte fokusert på det positive som skjer når foreldrene motiverer barna sine: «Du kan klare det, gå for lege». Det gir en drivkraft som gjør at etniske minoriteter har større sosial mobilitet enn etniske nordmenn. Men det er ikke gitt at det bare er positivt, sier Leirvik, som er sosiolog og førsteamanuensis ved Politihøgskolen.
Velger for tungt
I tillegg til 33 intervjuer med unge med vietnamesiske, indiske og pakistanske innvandrerforeldre er 21 minoritetsrådgivere ved norske skoler intervjuet i avhandlingen.
Til Leirviks overraskelse omtalte rådgiverne ofte forventningene som et negativt press.
Mange av rådgiverne opplevde at høye ambisjoner kunne føre til valg av feil fag og medvirke til sosial mistrivsel, fravær og frafall.
– Men det finnes vel også etniske nordmenn som gjerne ser at barnet heller blir lege enn litteraturviter?
– Ja, men å sammenligne det med etnisk norsk middelklasse blir annerledes. Der er det gjerne sånn at de med høy utdannelse og godt betalte jobber forventer det samme av barna sine. I innvandrermiljøene møter man disse forventningene uavhengig av klasse – både de med lav og høy utdannelse ønsker at barna skal bli lege, sier Leirvik.
«Skjerper de seg vil det gå greit»
Minoritetsrådgiver Helen Kolb ved Kvadraturen skolesenter ser at mange velger studiespesialiserende som ikke burde ha valgt det.
– Og sånn er det ikke?
– Nei, det er et mer komplisert bilde. Det hjelper ikke med lesing om du allerede har et for stort hull i mattekunnskapen. Tanken er at mestring avler mestring, og mangler man det, kan man begynne å føle seg som en taper.
Upopulære håndverksfag
Mens det arrangeres holdningskampanjer for å få kvinner til å velge realfag, har den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk gjort motsatt. De har delt ut stipend til minoritetskvinner som vil bli filmregissør og formingslærer.
– Vi ville sette søkelys på at det går an å ha gode karrierer utenom de tradisjonelle yrkene, som advokat, lege og ingeniør, sier sosialantropolog Linda Alzaghari, som er daglig leder i Minotenk.
For det er ingen myte at innvandrere eller barn av innvandrere gjerne velger de «tunge» studieretningene.
En ny rapport fra Kunnskapsdepartementet viser at den største andelen av studenter med innvandrerbakgrunn var å finne innen realfag og teknologi. Den laveste andelen studenter med etnisk minoritetsbakgrunn var det ifjor på lærerutdannelsen og pedagogikk.
Snekker er ikke en snekker
Minoritetsrådgiver Kolb tror ensrettingen innen yrkes- og studievalg skyldes at man har ulik kulturell forståelse av yrkesgrupper.
– Det å være gartner, rørlegger eller snekker krever i mange land ingen utdannelse, mens ingeniør, advokat og lege er yrker for de få. Men i et norsk samfunn med en sterk arbeiderbevegelse får snekkere god lønn og er mer attraktive å ha i familien, sier Helen Kolb.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.