– Vi har lenge vært klar over at studiestedene ikke opererer med en enhetlig karakterpraksis, men det er overraskende at forskjellene er så store, sier Terje Mørland, direktør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdannelsen (Nokut).
Først ut var eksamen i årsregnskap for bachelorstudenter, og resultatene er oppsiktsvekkende. De viser kraftig fall i det nasjonale karaktersnittet, samt en fordobling av den nasjonale strykprosenten.
Søk og sammenlign karakterene dine med studenter fra hele landet nederst på siden (karakterer fra 2014)
Amerikanske tilstander
Resultatene avslører også store forskjeller i karakterpraksisen ved de ulike skolene.
Mens andelen studenter med toppkarakter har økt fra 1 prosent til 26 prosent ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), er strykprosenten er firedoblet ved Handelshøyskolen BI.
Privatskolen lå tidligere over det nasjonale karaktersnittet, men etter årets eksamen med nasjonalt sensorkorps er situasjonen reversert.
– Institusjonene må gå i seg selv, hvis ikke risikerer vi amerikanske tilstander hvor skolen en har gått på er viktigere enn karakterene en har fått, mener Mørland i Nokut.
Les også: 85 prosent får toppkarakter på masteroppgaven. - Urimelig mange som får A og B.
Latskap blant studentene
Adam Huatorpet (22), avgangsstudent ved Handelshøyskolen BI, mener ikke skolen kan lastes for de svake resultatene. Etter mange lange netter og kraftige skippertak sikret han seg en B på eksamen. Han er fornøyd med årets nasjonale sensur.
– Nå kan jeg sammenligne min egen karakter med karakterene fra resten av landet. Det fungerer som en slags kvalitetssikring.
Huatorpet er usikker på hvorfor den nasjonale sensuren slo så kraftig ut på resultatene ved Handelshøyskolen BI, men mener studentene selv må ta en stor del av skylden.
– Det er nok en del latskap bak disse tallene. Forelesningene er ikke akkurat overfylte.
Vanskelig eksamen
Huatorpet mener også årets eksamensoppgave var spesielt vanskelig.
– Mange synes oppgavene var formulert på en veldig uvant måte, da er det lett å gi opp.
Han får støtte av høyskolelektor Roy Kristensen ved institutt for regnskap, revisjon og jus ved Handelshøyskolen BI.
– Jeg registrerer at det har vært svært svake resultater ved studiesteder over hele landet i år, og mange studenter har sagt at årets eksamensoppgave var vanskeligere enn tidligere år.
Tore Bråthen, instituttleder ved Handelshøyskolen BI, ser heller ikke vårens resultater som et symptom på at sensuren ved skolen tidligere har vært for snill.
– BI har alltid brukt både ekstern og intern sensor ved retting av eksamener for å sikre en god vurdering.
Bråthen understreker at det er naturlig at eksamensresultater varierer fra år til år.
– Det er uheldig å trekke for bastante konklusjoner på bakgrunn av ett enkelt år, sier han.
Les også: Slik gikk det med BI-studentene
Preget av lokal sensur
Administrerende direktør i Den norske revisorforening Per Hanstad mener vårens eksamensresultater underbygger en problemstilling bransjen har vært klar over i mange år.
– Mange steder har karakterene vært preget av en lokal sensur som tilsynelatende har gjort resultatene bedre enn de kanskje skulle ha vært.
Han mener det er en sammenheng mellom inntakskrav og resultater ved de ulike skolene.
– På BI kommer for eksempel alle inn så lenge de har bestått videregående, mens en må ha gode karakterer for å komme inn på HiST.
Andelen studenter som har fått karakteren C eller bedre, og dermed kan godkjennes som revisorer, har med den nasjonale sensorordningen sunket fra 50 prosent i tidligere år til 37 prosent i år. Hanstad er likevel ikke bekymret for at studenter med for dårlige fagkunnskaper nå jobber som revisorer.
– Revisjonsbransjen rekrutterer bare fra de beste studiene, og har du ikke B eller C i alle fag er du ikke en spesielt interessant kandidat.
Les også:
Nå får «bare» 30 prosent toppkarakter
Tjener 150.000 mer etter tre år
NHH og BI rykker opp i ny rangering
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.