Den svake gjennomføringen innebærer et betydelig ressurstap for samfunnet, utdanninginstitusjonene og den enkelte student.
Det konkluderer Riksrevisjonen i en ny rapport om norske studenter som ble lagt frem torsdag.
Bare fire av ti norske studenter fullfører utdannelsen i tide.
Etter fem år har har seks av ti studenter fullført den treårige bachelorgraden. Blant masterstudentene er det enda færre som fullfører i tide - og i det hele tatt.
12 år med tiltak
De labre tallene har stått på stedet hvil i årevis. Kvalitetsreformen som ble gjennomført i 2003 hadde som mål å nettopp sørge for at flere studenter ble ferdige med utdannelsen. 12 år senere er det ingen bedring.
Nå krever riksrevisor Per-Kristian Foss skjerpings.
– Forventningene til reformen er ikke innfridd; det er fortsatt en viktig oppgave for både Kunnskapsdepartementet og lærestedene å oppnå bedre studiegjennomføring og mindre frafall, sier Foss i en pressemelding.
Norge ligger fortsatt i bunnsjiktet på OECDs oversikt over frafallet i høyere utdannelse i 18 land. I Norge fullfører 59 prosent studiene, mens snittet blant de 18 landene er 68 prosent. Bare Sverige, USA og Ungarn har lavere andel som gjennomfører enn Norge.
Tiltak uten effekt
I rapporten har Riksrevisjonen sett nærmere på studentenes gjennomføring ved seks utvalgte institusjoner. Det ramses opp en rekke tiltak som er gjort i forsøk på å få flere studenter til å ende opp med et vitnemål.
Skolene analyserer tall, evaluerer, leter etter årsaker, passer på å ikke overbooke studiene, gir tettere oppfølging, lager utdannelsesplaner og innfører obligatorisk undervisning. Til liten nytte. Mesteparten av tiltakene har ikke hatt noen effekt, konkluderer rapporten.
Riksrevisjonen ber Kunnskapsdepartementet prøve enda hardere å gjøre noe med problemet.
– De tiltakene som er satt inn, slik som sosiale tiltak for nye studenter og individuell oppfølging av studenter med lav progresjon, har til nå ikke hatt særlig effekt. Både institusjonene og myndighetene må da vurdere flere og andre tiltak, som kan omfatte undervisningsformer, studieorganisering og den faglige kvaliteten ved studiestedet, sier Foss i pressemeldingen.
Anders Kvernmo Langset, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), er enig med Foss.
- Det er helt klart at landets utdanningsinstitusjoner har sviktet. Vi vet at oppfølging i studiene og individuell tilbakemelding fra faglærer er det flest studenter er misfornøyde med. Vi er enige med riksrevisjonens vurderinger, nå må landets rektorer skjerpe seg og prioritere studiekvaliteten, sier Langset.
Lokker med turbo-bonus
Problemet med at norske studenter somler og dropper ut er blitt tatt opp ved flere anledninger det siste året.
Høyt frafall og dårlig gjennomstrømning i høyere utdannelse var et tema for professor Jørn Rattsø, leder av produktivitetskommisjonen.
– Dette er kanskje én av de største utfordringene vi har i dag, sa han til DN i høst.
En ekspertgruppe foreslo for Kunnskapsdepartementet å gi «turbobonus» til studenter som fullfører utdannelsen i tide - og institusjonene som får dem gjennom løpet.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fortalte tidligere denne måneden at Kunnskapsdepartementet vil gå inn for en slik løsning, ved å premiere skoler som får studentene gjennom.
I dag får institusjonene bevilgninger over statsbudsjettet basert på antall studiepoeng som produseres - uavhengig av om de fører til en formell grad.
Høyres landsmøte vedtok også å premiere hver enkelt student som fullfører i tide.
– Trege studenter er lønnsomme
Samfunnsøkonomiprofessor Dag Morten Dalen har imidlertid tatt de trege studentene i forsvar. Han minner om at en del studenter bevisst bruker lenger tid på studiene fordi de vil jobbe ved siden av.
Dalen har regnet ut at studentenes deltidsjobber betyr en økonomisk verdiskapning på 32 milliarder kroner i året. Dessuten kan det være bra for studentene selv, påpeker han:
– Det er ikke opplagt at det gir bedre læring å stenge studenter i 20-årsalderen ute av arbeidslivet i tre til fem år mens de studerer, skrev Dalen i en kronikk i DN nylig.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.