De «fokuserer på implementering» og har våte drømmer om politiske dokumenter. – Det virker jo som ironi, sier norsklektor Jon Severud om studentenes språkbruk.
Publisert:
Oppdatert:
UNGDOMMENS SPRÅK. – Det er jo en studentpolitikers våte drøm å finne igjen sitatet sitt i et politisk dokument, sier Anders Kvernmo Langset (26), påtroppende leder av Norsk studentorganisasjon.
(Foto: Kristin Svorte)
Mer...
Det er ikke noe Anders Kvernmo Langset har lært seg bevisst. Men har du vært tillitsvalgt hele veien blir det på et tidspunkt naturlig å foreslå at Norsk studentorganisasjon (NSO) skal vedta at «det er spesielt viktig å fokusere på implementering av ikt i læringsutbyttebeskrivelsene».
Han er 26 år, påtroppende leder av NSO og en person som aldri lærer. Han «tilegner seg kunnskap». På konferansehotellet i Asker har landsstyremøtet i NSO snakket en time om digitalisering av høyere utdannelse. Nå skal studentkonferanser diskuteres.
– Vi trenger å tenke helhetlig rundt hvordan vi kan skissere opp et behov, konkluderer avtroppende nestleder André Almås Christiansen (27).
LANG I MASKA. Strikketøy er greit å ha når digitalisering av høyere utdannelse skal diskuteres på studentenes landsstyremøte.
Mer...
«Mer klønete»
– Det virker jo som ironi, men det er kanskje ikke det, sier Jon Severud, norsklektor og forfatter av boken «Ordbok for underklassen».
Her tar han et oppgjør med byråkrat- og konsulentspråket han mener er i ferd med å ta overhånd. Severud sier han blir «litt trist» etter å ha sett de skriftlige kandidatpresentasjonene til studentene som ble valgt inn i ledergruppen i NSO tidligere i år.
– I gamle dager var det slik at unge mennesker lo av de gamles språk. Disse sitatene er litt papegøyokrati, sier Severud.
– ?
– De har lånt fra voksenverden, masse ord, men det virker som de bruker dem ubevisst. De låner ting fra et byråkrati-, management- og næringslivsspråk nesten uten innhold. Det er trist å se at det er liten forskjell på ungdoms- og voksenspråket. Bortsett fra at dette er mer klønete, sier han.
Skriver for politikerne
Påtroppende studentleder Kvernmo Langset mener det er strategisk.
– Vi jobber i spennet mellom regjeringen og studentene. Når målet er å endre politikk, må vi skrive noe som er relevant for dem som lager politikken. Vi må snakke om de begrepene som finnes, det er det vi skal mene noe om, sier han.
– Når begynte du å si implementere?
– Det er ikke et bestemt skille, «før var jeg vanlig, så ble jeg studentpolitiker». Vi skal ikke gå ut og kreve implementering av noe. Det gir ingen mening i seg selv, sier Langset.
Men det er forskjell på hvordan de snakker utad til studentene, og innad i organisasjonen og sektoren, mener han.
– Vi er veldig opptatt av gode formuleringer og jeg synes vi har mange gode debattanter her, det er sjelden noen blir satt fast. Samtidig er det jo en studentpolitikers våte drøm å finne igjen sitatet sitt i et politisk dokument, da er det jubel og kake på kontoret. Hvis det for eksempel står i innspillet ditt at «NSO mener», og det er byttet ut med «regjeringen mener», sier han.
Professor Helene P.M. Johansen ved Høgskulen i Volda mener de unges språk er blitt mer fremoverlent.
– Dette er ikke vitenskap, men en påstand fra meg: Selvtilliten er tilsynelatende mye høyere. Hvis det har skjedd noe på 35 år, så er det det at det er blitt flere «mumbo jumbo»-ere, som jeg kaller det, sier Johansen.
– På godt norsk?
– Ja, på godt norsk. Min generasjon var kanskje mer redde for å bli avslørt som «mumbo jumbo»-ere enn i dag. Nå svinger alle seg i den type kulørt språk. Det er lettere å prate tull når det er mange som gjør det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
