Informatikkstudenten ved Universitetet i Oslo (UiO) er så vidt i gang med mastergraden, men har allerede sikret seg fast jobb når han er ferdig våren 2017.

Både han og medstudent Vegard Dønnem Søyseth (27) sier de merker at it-studenter er blitt mangelvare.

Mangler mange tusen

Ifølge en kartlegging IKT-Norge har gjennomført, som DN omtalte i august, kunne it-selskaper og organisasjoner med store it-avdelinger hatt 8600 flere ansatte, hvis utdanningssystemet hadde levert nok kompetanse.

OECD-tall viser at antall it-kandidater i Norge falt med 40 prosent fra 2004 til 2012, mens land som Danmark og Tyskland nærmest doblet sine kull.

Ikke flere it-plasser

Antallet søkere til it-studier øker. I år hadde 3500 studiesøkere informatikk eller informasjonsteknologi som førstevalg, mens det bare finnes 1568 studieplasser innenfor feltet.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 er det ingen øremerkede midler til nye ikt-studieplasser.

– Dette gjør oss urolige, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia.

– Jeg har kalt det en varslet krise. Vi vet at vi allerede har betydelig underdekning på ikt-kompetanse. Vi er overrasket over at man ikke uttrykker ambisjoner for å øke teknologikompetansen, sier Haugli.

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo er enig.

– Det kom noen ekstra studieplasser innen teknologi over revidert nasjonalbudsjett, men det er ingen tvil om at det fremdeles er et udekket behov. Fremtidige budsjetter bør ha en sterkere satsing på ikt, sier han.

Forsiktige med å øke

I revidert budsjett for 2015 bevilget regjeringen penger til 200 nye studieplasser innen teknologi.

– Da økte vi med 1800 studieplasser totalt, herunder ikt. Hadde vi ikke gjort det da, hadde vi gjort det nå, sier Bjørn Haugstad, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Han sier regjeringen er bevisst på å ikke øke antall studieplasser for ofte.

– Vi ønsker å unngå feilen som ble gjort på 90-tallet, da det ble pøst på med billige studieplasser. Derfor er vi nok litt forsiktig med å øke med mange plasser veldig raskt. Det vil påvirke kvaliteten, og motivasjonen til de sist ankomne studentene. Universiteter og høyskoler er ikke til for å oppholde studenter, sier han.

Satser på lærerne

Regjeringen bevilger 38,3 millioner kroner til 350 nye studieplasser på praktisk-pedagogisk utdannelse (PPU) i 2016-budsjettet. Dette er et videreutdannelsestiltak som skal gi ingeniører og andre med realfagskompetanse en vei inn i læreryrket, skriver Kunnskapsdepartementet.

Regjeringen vil også opprette 25 nye studieplasser i psykologi og 30 nye plasser i medisin.

UiO-rektor Ottersen sier dette er velkomment, men ikke nok. I tillegg til flere ikt-plasser mener han institusjonene burde fått penger til å opprette studieplasser der de selv mener det er størst behov.

– Det var en av de store overraskelsene på budsjettet og mitt første spørsmål. Vi hadde forventet nye, frie studieplasser som en del av regjeringens tiltakspakke, sier han.

Ottersen peker blant annet på at antallet søkere til høyere utdannelse øker i dårlige tider, når arbeidsledigheten går opp.

– Studietilbøyeligheten øker. Det er ingen tvil om at det er behov for å utvide rammene og antallet studieplasser totalt sett, sier han.

– Kan dere ikke omprioritere studieplassene dere allerede har?

– Det gjør vi jo hele tiden. Men studietilbøyeligheten øker, og vi kan ikke ta opp flere studenter enn det vi har fullfinansiering for. Det vil på sikt gå ut over kvaliteten på utdannelsen, sier Ottersen.

Haugli peker på at studieplassene innen ikt-fag er dyre.

– Institusjonene mangler incentiver for å opprette slike plasser i stedet for billigere studieplasser i andre fag, sier han.

Prioriterer i revidert

Kunnskapsdepartementet er enig i at det trengs flere studieplasser.

– Derfor prioriterte vi det i revidert nasjonalbudsjett for 2015. Det er ingenting som hindrer universiteter og høyskoler i å flytte om på studieplasser, men vi er klar over at det ikke bare er enkelt.

Les også:

Nytt universitet i Midt- og Nord-Norge

Student? Dette betyr statsbudsjettet for deg

Øker BSU-grensen  

Les hele avisen

Se video: Dette kjennetegner en kvalitetsdress

Dette kjennetegner en kvalitetsdress
Eier og daglig leder i butikken Il Pantheon, Gianluca Occhiuto, forklarer hvordan du kjenner igjen en dress av god kvalitet.
02:09
Publisert:
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.