– Jeg var utrolig skolelei på ungdomsskolen, og da jeg startet på yrkesfag, var jeg mildt sagt ikke særlig glad i matte. Nå er det favorittfaget mitt, forteller Glenn Bitar (24), som akkurat er ferdig med en bachelor i informatikk og automatisering ved Høgskolen i Telemark.
– Det høres kanskje litt barnslig ut, men å studere ble som et spill. En får poeng for hver video en ser og for hver oppgave en løser, og en får medaljer for å engasjere seg i kommentarfeltet. Det er veldig lett å bli hektet, sier Bitar, som til høsten skal ta master i kybernetikk og robotikk ved NTNU.
Nasjonal digital læringsarena (NDLA) har jobbet med å oversette Khan Academy til norsk siden 2013, og den norske versjonen av nettstedet ble lansert i juni (se undersak).
Bortkastede forelesninger
Siden oppstarten i 2006 har det ikke-kommersielle nettstedet Khan Academy tatt det globale utdannelsesmarkedet med storm. Med 15 millioner registrerte brukere, 400 millioner videoavspillinger og 2,5 milliarder gjennomførte repetisjonsoppgaver, har det som startet som et par Youtube-videoer til privat bruk, blitt til en global utdannelseskjempe sponset av Google og Bill and Melinda Gates Foundation. Organisasjonens mål er å gjøre gratis utdannelse tilgjengelig for mennesker over hele verden, og innholdet utarbeides i samarbeid med amerikanske professorer i verdensklasse samt institusjoner som Nasa, MIT og The Museum of Modern Art.
Undervisningsformen kalles omvendt klasserom, en pedagogisk trend der undervisningen flyttes hjem i form av videoforelesninger, mens lekser, spørsmål og individuell oppfølging får større plass i klasserommet.
Bitar tror nøkkelen til nettstedets suksess ligger i muligheten til å kontrollere eget læringstempo. Han mener tradisjonelle universiteter og høyskoler må ta inn over seg at hans generasjon stiller nye krav til undervisningen, og etterlyser et mer individualisert undervisningsløp.
– Å gå på forelesning er bortkastet tid, både for dem som ikke henger helt med og for dem som allerede har skjønt det.
I løpet av bachelorstudiet har han sett nesten 300 undervisningsvideoer på nett med den bengali-amerikanske ingeniøren Salman Khan.
– Når jeg sitter hjemme med en video, kan jeg spole frem til det jeg trenger å repetere, og se det så mange ganger jeg vil. Det er mye lettere å holde fokus når en har kontroll over tiden selv, sier han.
Krever digital revolusjon
– Læreren kan ikke droppes helt, men vi må kanskje omorganisere klasserommet litt, mener Bitar.
Han får støtte av Therese Eia Lerøen, leder for Norsk studentorganisasjon (NSO).
– Å putte 200 studenter inn i et auditorium og lese opp pensum, er ikke god undervisning. Det er mye monolog og lite dialog med studentene. Vi trenger en revolusjon, sier hun.
Lerøen tror bruk av video og omvendt undervisning, en pedagogikk som blant annet fremmes av Khan Academy, kan være en del av løsningen. Undervisningen flyttes da hjem i form av videoforelesninger, slik at skoletiden kan brukes på oppgaver og individuell oppfølging.
– Poenget er å bruke digitale verktøy på en måte som gjør at studenter får mer tid til å løse oppgaver, mens forelesere får mer tid til å følge opp studentene.
Hjørdis Hjukse, ansvarlig for e-læring ved Høgskolen i Telemark, forteller at høyskolen allerede har tatt tak i den økende trenden med videoforelesning og omvendt klasserom.
– Det startet for flere år siden på initiativ fra enkeltforelesere, men i dag er det et bevisst satsingsområde fra høyskolens side.
Hjukse forteller at stadig flere forelesere velger å flytte deler av undervisningen over på video, men mener det er viktig ikke å gå fra en grøft til en annen.
– Video kan ikke erstatte faglige diskusjoner, refleksjon eller kollokviegrupper, så det er viktig at videoundervisning kombineres med tradisjonell undervisning. Vi må ikke la den gode, gamle samtalen forsvinne, sier Hjukse.
Hun mener det er uproblematisk at studenter dropper forelesninger for videoundervisning i regi av andre aktører enn høyskolen.
– Enkelte lærere lager sitt eget materiale, mens andre henviser studentene til ting som allerede er tilgjengelig på nett. Khan Academy har for eksempel mye godt matematikkmateriale, og det er jo ikke nødvendig å lage dobbelt opp av alt mulig.
Forelesere oppmuntres til å utforske nye pedagogiske tilnærminger, men det er ikke aktuelt for høyskolen å sikre omvendt klasseromsundervisning for alle studenter.
– Forelesere får i dag bestemme selv hvordan de ønsker å legge opp undervisningen, og det synes vi fungerer godt, sier Hjukse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.