– Kake, øl, «Blæst’n» og revy.
Svaret på hva Ås-studentene bruker tiden sin på kommer kontant fra Henriette Solberg.
– Og så hender det at vi studerer, legger Siri Nome til og ler.
– De to ukene før eksamen.
Neida. Joda. Det varierer ihvertfall veldig fra uke til uke.
Nå står de uansett på Studentsamfunnet med relativt nypussede blåseinstrumenter, klare for å spille jubileumskonsert med studentkorpset «Åsblæst’n». De kan jo ikke være på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet hele døgnet, heller.
– Hadde jeg ikke gjort dette på fritiden, hadde jeg sikkert bare sett på serier. «Blæst’n» er avkobling, jeg bruker det som motivasjon til å studere, sier Nome.
DN Talent skrev i forrige uke om det flere kaller en inflasjon av toppkarakterer på masteroppgaver. C («god») er i praksis blitt dårligste karakter. Ser man på alle karakterer gitt på alle nivåer er fordelingen noe jevnere. Men av mer enn 860.000 registrerte karakterer i 2013, er like fullt to tredjedeler i den øverste delen av skalaen (se grafikk).
Det er for raust, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Han ser det nemlig i kombinasjon med at norske studenter på bachelor- og masternivå i snitt oppgir å bruke 29 timer på studier i uken, noe han mener er altfor lite.
– Det burde være et mål at norske studenter skal bruke en normal arbeidsuke på studiene sine, men da må jo selvfølgelig kravet fra institusjonene være sånn at det er verdt å bruke mer tid på studiene. Det er hele poenget. Det vil være fristende for noen å si at dette viser at norske studenter er late eller giddalause. Det mener jeg er feil. Dette peker i stedet peker på at forventningene til studentene er for lave, sier Røe Isaksen.
Arkitektstudentene bruker nesten dobbelt så mye tid på studiene som pedagogikkstudentene. Likevel er det en like stor andel pedagoger som arkitekter som får A, B eller C på eksamen.
«En utfordring»
– For å sette dette på spissen: Hvis forventningen er at du kan lære deg det du skal for å få en C eller B på eksamen gjennom å bruke 20 timer i uken på studiene, så mener jeg institusjonen har en utfordring, sier kunnskapsministeren.
– Hva slags problem?
– Problemet er at man kan oppnå gode resultater med for liten innsats. Hvis ambisjonen er å få institusjoner som hevder seg i internasjonal akademia, så er det et problem. Det kan være et helt konkret problem også. Hvis nivået på for eksempel sykepleierutdanningen er for dårlig, betyr det at norske eldre og norske pasienter får dårligere behandling og større sjanse for feilbehandling, sier Isaksen.
Rosa forklær, røde bøttehatter og buttonsdekorerte jakker står i kø inn til festsalen på Studentersamfunnet i Ås. Når «Åsblæst’n» feirer 40 år får det ikke hjelpe at kalenderen sier tirsdag og stadig kortere tid til eksamen.
Gjør nok, ikke mer
Skogstudent Lars Raaen har tatt på seg stripete pysj og bowlerhatt, så alle kan se at han er én av dem som legger ned «altfor mange» fritidstimer i foreningen Hankatten.
– Jeg skal ikke skryte og si at jeg gjør så mye mer enn jeg må. Men jeg mener at så lenge du ikke ligger på sofaen, er det verdi i alt du gjør og bruker tid på. Sosialt engasjement har for eksempel en verdi. Det krysser ihvertfall vi fingrene for, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.