– Studenter jeg har vært i kontakt med avgjorde mitt valg av universitet, sier Liv Heidi Li (25).
Hun har nettopp startet sin ettårige mastergrad i «risk management og financial engineering» ved Imperial College i London.
Grunnen til plasseringen blant topp ti er urovekkende, ifølge Fredrik Piro, forsker i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdannelse (Nifu). Fordi undersøkelsen legger omdømme til grunn, mener han det handler mer om å være berømt enn å gi best mulig læring.
– Selv om Imperial får god uttelling på omdømmeundersøkelsen, sier denne lite om undervisningskvalitet og læringsutbytte. Det handler jo kun om at en rekke forskere rundt i verden gir sine subjektive oppfatninger om hvilke universiteter de mener er best på forskning og undervisning, sier han.
Samtidig holdes det hemmelig hvor mange som har svart på disse undersøkelsene. Nifu mener det kan være så lite som 10 til 20 stemmer som skiller en 140. plass fra en 290. plass.
«Ikke avgjørende»
Liv Heidi Li stiller seg ikke bak forskernes kritikk.
– At skolen ligger høyt oppe på rangeringen betyr mindre risiko, men det var ikke alene avgjørende for mitt valg av skole. Jeg brukte skolenes profil for å skille mellom dem jeg syntes var interessante, sier hun.
Hun mener det er viktig med konkurranse mellom universitetene, og er ikke redd for at Imperial skal tape seg i fremtidige kåringer.
Topprangeringen tror hun skyldes høy faglig kompetanse, god karriereveiledning og oppfølging.
«Liten sammenheng»
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen peker også på svakhetene i rangeringene.
– Dette er interessant kritikk, som understreker hvorfor vi ikke skal bruke rangeringsplasseringer i seg selv som mål for forsknings- og utdanningspolitikken. Heldigvis viser rapporten at norske universiteter og høyskoler heller ikke gjør det, sier Isaksen i en pressemelding.
Kunnskapsdepartementet, som har bestilt Nifu-rapporten, mener resultatene som måles i undersøkelsene bak de to mest kjente rangeringene, Times og Shanghai, har svak sammenheng med det institusjonene gjør for å heve kvaliteten innen forskning og utdannelse.
«Viktig å måle omdømme»
Phil Baty, kommunikasjonsansvarlig for THE-rangeringen, er uenig.
– Vi mener det er svært viktig å inkludere et element av subjektivt omdømme, fordi det fanger opp viktige aspekter ved et universitets ytelse som ikke er like lett å fange opp med harde data, fortsetter han.
Baty forklarer at undersøkelsen omfatter 13 indikatorer, blant annet research, læringsmiljø, kunnskapsoverføring og internasjonale utsikter.
Metoden ble utviklet etter et høringsår der over 50 ledende forskere og universitetsansatte ble involvert. Baty påpeker at de som blir utvalgt til å svare på undersøkelsen i gjennomsnitt har 17 års erfaring innen høyere utdannelse, og er forskere med mange publiserte forskerartikler.
«Ensidig bilde»
President Madeleine Mowinckel i Ansa, foreningen for norske utenlandsstudenter, mener det er umulig å gi en rettferdig rangering.
– Skolene som er høyest rangert er som regel engelskspråklige breddeuniversiteter med avansert forskning. Rangeringen gir i så måte et veldig ensidig bilde, sier hun.
– Hva bør kommende studenter se etter, hvis de ikke skal bruke rangeringene?
– Velg først hva du vil studere. Du kan bruke fagspesifikke rankinger, men også disse har begrensninger. Det er synd om skolevalgene primært baserer seg på prestisje, heller enn på innholdet. Det er vel så viktig å finne et sted der du tror du vil trives, samt gode fagmiljøer og undervisning innen det du ønsker å studere, sier hun.
Times Higher Educations rangeringstall for skoleåret 2014/2015 legges frem 1. oktober.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.