Produktivitetskommisjonen, som la frem sin utredning i forrige uke, mener dårlige mattekunnskaper er til hinder for utviklingen av norsk økonomi. Kommisjonen peker på at kvalitetssvikten starter i grunnskolen.
«Denne kvalitetssvikten forplanter seg oppover i utdanningssystemet i form av høyt frafall og rekrutteringssvikt til realfaglige utdannelser. Dette vil kunne trekke produktivitetsveksten ned for hele økonomien,» mener kommisjonen.
Rekruttering til realfaglige studier er langt svakere i Norge enn for gjennomsnittet av OECD-landene.
Svak realfagskompetanse kan dessuten gjøre det vanskelig for Norge å anvende forskning og teknologi fra utlandet. En økonomi som ikke får tatt ut denne læringseffekten, går ifølge kommisjonen glipp av mye verdiskaping.
Diktanalyse fremfor matte
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er enig med kommisjonen.
– Flere elever sliter med matematikk. 35–40 prosent får karakteren én eller to på matematikkeksamen, og dette er en av grunnene til frafall på videregående, sier han.
Mattenivået for norske elever gikk ifølge Pisa-undersøkelsen noe ned i 2012, men ligger like under OECD-snittet.
Hvorfor nordmenn sliter i faget, synes kunnskapsministeren det er vanskelig å svare på.
– Vi jobber med å finne ut av dette, og ser at mange sliter på mellomtrinnet. Det kan tyde på at grunnlaget ikke er godt nok, sier han.
En del av årsaken kan ifølge Røe Isaksen være at det er mye elevene skal gjennom og lite tid til fordypning.
– Vi ser at de som gjør det bra, har lagt om måten de underviser på, sier han.
Tobias Feen Noreng (18) og Brynjar Sand Haarberg (19) er ikke skyldige i den svake mattestatistikken. De har stor interesse for matematikk og går siste året på realfagslinjen ved Nydalen videregående. Likevel forstår de at mange sliter.
– Selv vi på realfag har mer norsk enn matte. Det er frustrerende for meg, og det er åpenbart at nordmenn generelt er dårlige når diktanalyse blir viktigere enn matte, sier Haarber.
Han mener det stilles for lave forventninger til norske elever i grunnskolen.
– Forventningene er for lave på barneskolen, særlig til hvordan man utvikler seg individuelt. Det er mer konsentrasjon om hvordan klassen samlet skal løftes til ett bestemt nivå, sier han.
Klassekameratene er enige om at det var på grunnskolen matteinteressen skjøt fart, og at det i hovedsak var på grunn av gode lærere.
– Jeg hadde gode lærere, ble sett og fikk utfordringer, sier Noreng.
Han mener det kan ta tid å innse at man trenger matematikk videre i studie- og arbeidsløpet.
Allerede før russetid og eksamen tar Noreng universitetsfag i informatikk, og vurderer å gå videre innen samme område i Trondheim eller Oslo.
Haarberg ønsker å bli ingeniør i Forsvaret, eller ved NMBU i Ås, kanskje innen miljø og fornybar energi.
Behov for kompetansen
Statistisk sentralbyrå (SSB) har sett på behovet for ulike yrkesgrupper frem til 2030. Tallene viser at det blir størst etterspørsel etter sykepleiere og lærere. Behovet for ingeniørfag og økonomi- og administrasjon fortsetter også å øke frem mot 2030, men SSB tror tilbudet blir større enn etterspørselen.
– Sykepleiere skal blande medisiner, statsråder skal legge frem undersøkelser, eksemplifiserer han.
Ifølge NHOs kompetansebarometer har én av tre medlemsbedrifter stort behov for realfagskompetanse.
– Matematikk er helt sentralt her, sier Are Turmo, direktør for kompetanseavdelingen i NHO.
Han mener holdningene til mattefaget bør endres.
– Det handler om hva slags posisjon faget har i kulturen. Det er lov å si at du ikke er god i matte, men det er ikke like legitimt ikke å kjenne til samfunnsspørsmål eller kultur forøvrig, sier han.
«Grunn til bekymring»
Jørn Rattsø, leder av Produktivitetskommisjonen, mener de som nå går i grunnskolen, må fanges bedre opp i videregående skole.
– De fleste vil nok klare seg bra, men det er grunn til bekymring for ungdom som ikke finner seg til rette hverken i utdannelse eller arbeidsliv. Utdanningssystemet må være mer åpent for yrkesfaglig og praktisk læring, og arbeidslivet må ha mer tilpassede lærlingplasser, sier han.
For at ungdommens kunnskapsnivå skal bli bedre, kreves det ifølge Rattsø fornyelse i organisering av skolen, rekruttering og karriereløp for lærere.
– Vi må lykkes med det for å fortsette inntekts- og velferdsvekst, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.