– Man føler seg mange ganger som en minoritet. Jeg har opplevd å være den eneste gutten på seminar. Da kjenner man på at man er annerledes – litt mer brautende, kanskje, sier Endre Blindheim Midtstigen.

Han er én av 89 studenter som ligger an til å bli ferdig med det seks år lange profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO) i år. Bare ti av dem er menn.

Andelen på 11 prosent menn blant avgangsstudentene er den laveste på instituttet noengang.

Lokker med middag

– Jeg synes det er uforsvarlig. Faren er at når det blir så få, blir det fort null. Det underrepresenterte kjønnet vil føle seg lite tilpass med å gå seks år nærmest som alenerepresentant for det ene kjønnet. Dette er flinke folk som har andre valgalternativer, sier Kjetil Sundet, leder for Psykologisk institutt på UiO.

– Det norske samfunn har krav på å kunne velge den psykologen de ønsker å kunne gå til. For å kunne gi et bredest mulig tilbud må vi utdanne flere mannlige psykologer, legger han til.

Som landets første universitet inviterer UiO derfor til en egen «guttedag» i mars, finansiert av universitetets likestillings­midler. Mannlige videregåendeelever fra hele Østlandet får sponset reisen til UiO, der instituttet lokker med eksperimenter, foredrag og gratis middag.

Klar for debatt

Sundet sier de vil ty til mer drastiske tiltak enn en rekrut­­teringsdag hvis de ikke ser økt interesse fra menn når søknadsfristen går ut 15. april.

– Hvis det ikke blir vesentlige endringer i søkermassen, vil vi gå sammen med de andre universitetene om å få til mer strukturelle endringer. Det kan for eksempel være å innføre en kvote som sier at det skal være minst 30 prosent menn, sier han.

I så fall er han forberedt på debatt.

– Hvis vi først lager en kjønnskvote, hva da med den underrepresenterte kulturelle bakgrunnen? Legningen? Vi vil jo gjerne ha mangfold på studiet, og ber i denne omgang om å sikre tilstrekkelig mange gutter, sier Sundet.

Universitetsledelsen har tidligere stemt ned Psykologisk institutts forslag om å gi ekstra inntakspoeng til mannlige søkere. To ekstra «guttepoeng» ville sørget for at andelen menn øker til mellom 30 og 50 prosent, ifølge instituttets beregninger. Mange menn søker til studiet, men de fleste har dårligere karaktersnitt enn kvinnene.

– Snittet er nesten i samme divisjon som medisinstudiet. I det sjiktet er alle flinke, men jentene er et tiendedel eller to bedre. Det er et strukturelt problem som handler om måten man gjennomfører den videregående skole på, og at guttene er «late bloomers», sier Sundet.

Psykologistudent Sindre Storvoll sier de har snakket om den høye kvinneandelen siden dag én på studiet. Han har endt opp med tre forslag til hva det kan skyldes:

– Hvis psykologi først har begynt å helle mot å bli et «kvinnestudium», blir forskjellene bare enda større. Guttene kan bli redde for å forsvinne i mengden. Det andre har med ansvar å gjøre. Mennene som er på studiet, vet at de må representere en stor gruppe menn. Det tredje, og kanskje viktigste, er hva slags image faget har. Mange ser på det som et pratefag, et omsorgsyrke. Kanskje det appellerer mer til damer enn til menn.

Under svarer «alle» de mannlige avgangsstudentene på profesjonsstudiet i psykologi på følgende spørsmål:

1) Hvorfor er det så få menn på psykologistudiet?

2) Hva skal til for å rekruttere flere?

 

Les også:

Flyplass-testen - jobbintervjuets skjulte felle

Vis alle stillinger

Sjefen – din viktigste ressurs  

Norske sjefer kjenner det på gikta

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.