Den fireårige bachelorgraden i statsvitenskap og tysk ved Brown University i USA viste seg å bli enda dyrere enn planlagt. Rundt 60.000 dollar i skoleutgifter i året var mye allerede da Sagbakken begynte i 2012. Da kostet dollaren under seks kroner. Nå er kursen langt over åtte.
Den skyhøye dollarkursen ser nå ut til å ha skremt mange nordmenn fra å ta fatt på USA-studiene.
20 prosent færre
Ansa, foreningen for norske utenlandsstudenter, har 20 prosent færre medlemmer i USA nå enn på samme tid ifjor høst.
– Det er ganske dramatisk. Vi ser at valutaendringer bare slår mer og mer negativt ut. Det er nok endel som velger ikke å starte på graden, sier Ansa-president Jakob Aure.
Det totale medlemstallet i Ansa på verdensbasis er 9200 og har ligget nokså stabilt de siste årene. Aure understreker at de ikke vet sikkert om den svake kronen har skyld i årets medlemsfall i USA, men mener det er en sannsynlig forklaring.
Også den amerikanske ambassaden i Oslo har registrert færre søknader om studentvisum i år sammenlignet med ifjor.
– Dette er trolig på grunn av en svakere kronekurs, som jo berører nordmenns opphold i mange land, sier utdannelsesrådgiver Even Kvelland ved ambassaden.
Lånekassens foreløpige tall for høstsemesteret viser en nedgang i antall utenlandsstudenter sammenlignet med fjoråret. Nedgangen er kraftigere i USA enn totalt sett. Lånekassen understreker imidlertid at dette er usikre tall. Den offisielle oversikten er ikke klar før i 2016.
Avhengig av hjemmehjelp
I forrige uke var Ansa-president Aure på Transatlantic Science Week i USA. Der møtte han mange norske studenter.
– Jeg tror ikke jeg snakket med en eneste student som ikke får en form for støtte hjemmefra. Det er negativt hvis den statlige støtteordningen bare gjør det mulig for folk fra bemidlede hjem å reise ut for å studere, sier Aure.
– Mange har seriøse problemer bare med å få dekket skolepengene, fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til. De har plutselig ikke råd lenger, sier Sagbakken.
Justering hjelper lite
Ifjor innførte Lånekassen såkalt valutajustering av studiestøtten for å hindre at utenlandsstudenter plutselig får mye mindre eller mer utbetalt når kronekursen endrer seg. Utenlandsstudenter får i dag utbetaling fra Lånekassen én gang i semesteret.
Hvis valutakursen er forandret mer enn ett prosentpoeng i løpet av perioden fra et fast måletidspunkt til utbetalingen, får man justert lånekassestøtten enten opp eller ned. Men når kronen er stabilt lav, hjelper det lite.
– Vi er veldig fornøyde med at det er innført valutajustering, men ordningen er ikke perfekt. En av utfordringene vi ser nå, er at kronen ikke bare er stabilt lav, men har svekket seg flere år på rad. Valutajusteringen slik den er nå, vil ikke kompensere for dette, sier Aure.
Sagbakken fikk 154.000 kroner av Lånekassen i høst til å dekke semesteravgiften på 227.000 kroner.
– Jeg fikk 5000 mer enn ifjor, men dollarkursen har endret seg mer enn det, dessverre, sier han.
– Er det verdt det?
– Det er et spørsmål jeg stiller meg selv nesten hver dag. I et langtidsperspektiv er det helt klart verdt det. Det er en veldig god utdannelse, og det har vært en givende opplevelse å være her. Men i et korttidsperspektiv begynner du jo å tenke på at du må betale tilbake studielånet. Vi nordmennene her på Brown snakker endel om at vi føler på presset om å få en jobb og begynne å nedbetale gjeld, sier Sagbakken.
Derfor begynner han sannsynligvis ikke rett på en mastergrad når han er ferdig til våren.
– Jeg må nok jobbe og tjene litt penger før det.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.