Nicolai Astrup Wiik (22) er historiestudent ved Harvard College. Sist DN skrev om ham, haglet kommentarene av typen «pappa betaler» på Facebook.
DN har sjekket hvor mye man faktisk må ut med av egen lomme når man studerer ved prestisjeuniversitetene i USA.
Han går på Harvard i fire år, noe som betyr en totalsum på to millioner kroner.
Harvard tar i utgangspunktet 351.000 kroner i skolepenger, som består av undervisningskostnader og andre avgifter. Dette er normalt for de private prestisjeuniversitetene i USA, og ikke nødvendigvis dyrere enn ved andre amerikanske universiteter.
Støtter toppskolene
I 2014/2015 får 215 norske studenter i USA maksimalt tilleggsstipend fra Lånekassen fordi de må betale skolepenger på over 185.552 kroner.
Harvard er på Lånekassens liste over tilleggsstipend.
Lånekassen støtter en bachelorstudent med opptil 307.767 kroner årlig, hvorav maksimalt 157.326 kroner er lån.
Stipenddelen til skolepenger er i mange år blitt justert ved endringer i valutakursen. Fra og med høsten 2015 blir for første gang også lånedelen av skolepengestøtten valutajustert, og Wiiks siste semester er blitt dyrere på grunn av høy dollarkurs.
Les også: Han går på skolen med verdens beste rykte
Myteknusing
Harvard har selv opprettet en side som heter «myter og fakta» om universitetet. En av mytene er «jeg har ikke råd til å gå på Harvard». Svaret fra skolen er at studenter som tas inn og som trenger økonomisk bistand, får dette. Det vanlige er at deler av støtten er lån eller stipend, og at foreldrene betaler mellomlegget, slik Wiik skisserer.
22-åringen tror mange har feil inntrykk av Harvard og andre prestisjeskoler. Alle amerikanske universiteter mottar private donasjoner, og Wiik tror ikke universitetene har noe å tjene på å la noen kjøpe seg inn.
– Harvard disponerer et fond på rundt 32 milliarder dollar, så det er ikke akkurat pengemangel. Harvard har ingen interesse av å inngå akademiske kompromisser som kan skade merkevaren, sier han.
Les også: Derfor når ikke norske universiteter opp på rangeringene
Foreldrenes inntekt avgjør
Omtrent 60 prosent av Harvard-studentene får stipend fra skolen, kalkulert ut ifra foreldrenes økonomiske situasjon.
Harvard oppgir på sine nettsider at hvis foreldrene til en student tjener mindre enn 65.000 dollar, det vil si rundt 500.000 norske kroner tilsammen, får studenten dekket alt på andre måter.
– Jeg har klassekamerater som er arvinger til milliardformuer og andre med foreldre uten oppholdstillatelse som lever i kirkeasyl. Det finnes derimot gamle Harvard-dynastier som har hatt flere generasjoner på skolen. Slike familier har et marginalt fortrinn. Men dersom det akademiske aspektet av søknaden er for svakt, hjelper ikke dette, sier Wiik.
Han er klar over at han kommer til å sitte igjen med et mye høyere studielån enn de fleste andre, cirka 160.000 kroner per år. En student med fullt lån i Norge må tilbakebetale cirka 60.000 kroner årlig.
– Det klart at jeg er engstelig for dette. Det er et stort lån, men renten er jo forholdsvis lav, og jeg håper jeg kan få meg en ok jobb som gjør meg istand til å betjene dette relativt smertefritt. Samtidig gir det meg en visshet om at jeg ikke kan surre rundt etter endt studium, sier 22-åringen.
Han har ikke bestemt seg for om han vil dra hjem til Norge for å jobbe, eller bli i USA litt til.
Meld deg på DN Talents nyhetsbrev og følg oss på Facebook for å holde deg oppdatert på student- og karrierenyheter.
Omfattende søknadsprosess
– Det er en myte at man kan «kjøpe» seg inn på eliteskoler som Harvard, sier også Even Kvelland, utdanningsrådgiver ved USAs ambassade i Oslo.
Ifølge Kvelland er opptaksprosedyren en av de største forskjellene mellom høyere utdannelse i Norge og USA.
– Mens man i Norge ofte bare ser på karakterer, er man i USA opptatt av helheten. Gode karakterer er et minimumskrav, men det som avgjør om man kommer inn, er hva man har gjort utenom skolen. Som arbeid, sosialt engasjement, fritidsaktiviteter, motivasjonsbrevet – som er som en jobbsøknad – anbefalinger fra lærere, arbeidsgivere, trenere og andre. De fleste universiteter tilstreber et mangfold i studentmassen. Det vil si at de ønsker studenter fra ulike sosioøkonomiske, kulturelle og etniske bakgrunner, sier han.
Harvard har ikke besvart DNs henvendelser.
Misunnelige på Lånekassen
Norske studenter er i særklasse med støtten fra Lånekassen, mener Kvelland.
– Norske studenter blir misunt av medstudenter fra både USA og resten av verden på grunn av støtten fra Lånekassen, og at de har svært gode muligheter til å studere i USA uten hjelp fra foreldre eller store oppsparte midler, sier han.
Her kan du se hvor mye du har krav på fra Lånekassen.
Les hele avisen
Les også på DN.no/talent:
Her fikk «alle» jobb før de var ferdigstudert (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.