Det er april og stemningen mellom enkelte foreldre, skolens ledelse og de andre foreldrene i ferd med å nå kokepunktet på Snarøya skole i Bærum. Rektor Petter Moen sier opp sin stilling på et foreldremøte 20. april, uten forvarsel. Det samme gjør skolens to avdelingsledere.
Moen sier til Budstikka samme kveld at han tok avgjørelsen fordi han har opplevd stor mistillit fra noen foreldre, og at den er krevende. Da hadde Bærum kommune over lang tid mottatt en rekke klager på rektor fra enkelte foreldre ved skolen.
«Ikke skolens oppdragsgiver»
Utdanningsforbundet opplever at foreldrenes krav og forventninger til skolen har endret seg.
Det er mer trykk fra foreldre generelt, og henvendelsene går i stor grad på rettigheter. Noen av lærerne som kontakter forbundet oppgir også at foreldrene skal ha engasjert advokat.
Forbundsleder Ragnhild Lied vil ikke kommentere Snarøya-saken spesielt, men sier at det er skjedd en endring i foreldrerollen generelt.
– Foreldrene er blitt mer rettighetsorienterte. At foreldrene er opptatt av barns rettigheter, kan jeg forstå, men noen mister blikket for at skolen og lærerne har ansvar for elevene som helhet. Det er viktig å huske på at man hører til et sosialt fellesskap, sier hun.
Lied understreker at dette ikke dreier seg om flertallet, men at det er en utvikling.
– Det er flott at foreldre engasjerer seg på vegne av barna og utfordrer lærerne. Samtidig må de ha respekt for lærernes fagkunnskap og samfunnsoppdrag. Det er ikke foreldrene som er skolens oppdragsgiver, sier hun og legger til:
– Når noen går fra å være en støttespiller til å bli et problem, må en som skole prøve å finne en vei ut av det.
Solveig Østrem ser samme tendens som Utdanningsforbundet. Hun er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
– Foreldrene blir i større og større grad brukere som skal ha sine rettigheter og ønsker oppfylt. Da forsvinner alle muligheter for at foreldre kan delta i kollektive, demokratiske prosesser, sier hun.
Østrem forstår at konflikter kan oppstå.
– Jeg tror det vi ser på Snarøya er ytterste konsekvens av at foreldre tar rollen som «de som skal sikre brukerrettighetene». Det er «mitt barn, mitt barn, mitt barn». Får vi mange sånne, ødelegges hele fundamentet for å få et godt samarbeid. Da må man begrense foreldrenes muligheter for å delta, og det vil man jo ikke, sier hun.
Østrem mener Snarøya-saken kan være ødeleggende for andre.
– Når økonomisk sterke foreldre stiller krav på vegne av barna, kan foreldre flest bli rammet av det. Særlig hvis sakene fører til spørsmålet «hvordan kan vi hindre at foreldrene blander seg?».
Rett til skolesjefen
Også Elisabeth S. Gundersen, leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), ser en dreining mot individuelle rettigheter.
– Foreldrenes rolle i skolen er å bidra til et godt, psykososial arbeidsmiljø. Det er det vanskelig å gjøre hver for seg, sier Gundersen.
FUG fikk over 600 henvendelser fra foreldre ifjor. Utvalget jobber for at så mange saker som mulig skal bli løst uten at formelle klager må sendes oppover i systemet.
– Vårt råd er å alltid forsøke å løse en sak på lavest nivå først. En historie hos oss er noen foreldre som var irriterte over en episode på skolen – og gikk rett til skolesjefen i stedet for å snakke med læreren og rektor først. Det skaper et dårlig samarbeidsklima. Da får ikke skolen mulighet til å forklare, kanskje rette opp og beklage, sier Gundersen.
Les også:
- Ingenting er så lite tiltalende som en ung person som ikke lærer av feilene sine
Her tar 62 elever videregåendefag
Professor: Trege studenter er lønnsomme (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.