Krangler om lærer-audition

De velter inn døren med store jakker, skulderbager og litt mye parfyme. 19 elever får beskjed om at «vi skal fortsette med syrer og baser». En helt normal kjemitime på Ullern videregående, hadde det ikke vært for vikarlærerens introduksjon.

– Hei, jeg heter Vegard og har søkt på jobb her.

I tillegg til elevene sitter også en lærer, en fagansvarlig og rektor ved pultene. Vegard Torp Lien må overbevise alle sammen de neste 45 minuttene, under det som er annengangsintervjuet til stillingen som kjemilærer ved skolen. 28-åringen har studert kjemi på NTNU, bygget på med praktisk-pedagogisk utdannelse og er på jakt etter sin første lærerjobb.

– Fellingsreaksjoner! Det har jeg hørt dere er veldig gode på, sier han.

«Passer bedre til realityshow»

Ullern-rektor Pål Riis mener ordningen med å teste lærer­søkere i praksis, gjør rekrutteringsprosessen proffere.

– Jeg møter en del søkere som er gode i teorien, på papiret, men å bli en god lærer krever mange kompetanser. Når vi ansetter lærere ser vi på helheten, og vi får også snakket med elevene om hva de synes om undervisningen de har vært med på, sier han.

– Jeg synes egentlig at audition passer bedre for å ta ut folk til realityshow på tv enn å finne lærere som skal fungere i en klasse over tid, kontrer forbundssekretær Geir Granås i Skolenes landsforbund og utdyper:

– Det blir en kunstig situasjon når en lærer skal holde en time med et team av observatører tilstede. De egenskapene du trenger for å gjøre det godt i en sånn setting er ikke nødvendigvis de egenskapene som skal til for å skape et godt samarbeid med elever på lang sikt. Det blir mer skuespillerkunst enn lærergjerning, er min mening.

Også nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet sier prosessen virker kunstig.

– Jeg er usikker på om dette faktisk gir ny og viktig informasjon, sier Handal.

– Hvor kloke blir dere egentlig av en «vikartime» på 45 minutter?

Forebygger praksissjokk

– Førstegangsintervjuet varer halvannen time med meg, fag­ansvarlig avdelingsleder og tillitsvalgte tilstede. Da har de fått i oppgave å lage et faglig opplegg for en undervisningsøkt, og blir «grillet» av oss om dette. Hvis vi hadde stoppet der, vet vi jo ikke hvordan det ville gått, sier rektor Riis.

– Den som blir ansatt møter 150 elever til høsten. Da må kandidaten være istand til å møte virkeligheten og ikke få «praksissjokket», sier han.

På Ullern videregående går økten mot slutten. Torp Lien går på gangen og venter mens elevene får utdelt et evalueringsskjema hver: Hva var bra, og hvorfor – hva kunne vært gjort annerledes, og hvordan?

Tilbakemeldingene tas med til møterommet der rektor og avdelingsleder Mikael Skovlie går gjennom økten med Torp Lien. Alle valg han tok, skal begrunnes.

«Fordel for ferske»

Etterpå er han optimist. Torp Lien mener prøveundervisning kan være en fordel for dem som ikke har lang ansiennitet å slå i pulten med.

– Jeg tror det er gunstig for min del som er nyutdannet å kunne vise frem at det man sier på intervjuet også kan settes ut i praksis. Hvis ikke blir jeg nok forbigått av interne søkere eller folk med mye mer erfaring, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

«Assistentdommerne» er også optimister på vegne av Torp Lien:

– Han var jo sikkert nervøs når det var jobbintervju, men det gikk bra. Han ville blitt en bra lærer her, sier Nora Stuedal (17) etter kjemiøkten.

Det får Torp Lien bevise til høsten. Han fikk jobben kort tid etter annengangsintervjuet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.