Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité fortsetter å bore i hvorfor departementet først nå konkluderer med at det private skolekonsernet Anthon B Nilsen brøt loven da det tok ut midler fra Westerdals Oslo ACT til morselskapet. I flere møter før fusjonen fikk departementet informasjon fra Anthon B Nilsen Utdanning (ABNU) om planene for fusjonen og transaksjonene.
– Min hovedbekymring er at statsråden og departementet har sett et mulig lovbrudd og latt det skje. Om man ikke skal styre etter vedtatte lover, hva skal man styre etter da? Det er ansvarsfraskrivelse, sier Jette F. Christensen (Ap), som sitter i kontrollkomiteen.
– Det er ikke riktig at departementet har sett et lovbrudd og latt det skje. På bakgrunn av de opplysninger ABNU presenterte for KD, fant ikke KD den gang grunnlag for å slå fast at transaksjonene ville være i strid med regelverket. Selv om jeg ser at vi kunne stilt flere spørsmål på et tidligere tidspunkt, har Kunnskapsdepartementet fulgt opp saken på bakgrunn av høyskolens rapportering, svarer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en epost.
«Skal ikke sitte og vente»
Anthon B Nilsen mener departementet ga sin godkjennelse fordi det ikke kom noen innvendinger da informasjonen ble lagt frem. Røe Isaksen har på sin side understreket at departementet ba privatskoleeieren sende en skriftlig henvendelse for å få en vurdering av lovligheten. Det ble aldri gjort. Departementet mener derfor det aldri har gitt aksept for transaksjonene.
Den forklaringen holder ikke mål, ifølge Christensen.
– Det er departementets oppgave å sørge for at lover følges, de skal ikke sitte og vente på en skriftlig henvendelse fra et privatskoleselskap for å gjøre det. Stortinget har vedtatt en lov, mer skriftlighet enn det bør ikke en statsråd behøve, sier Christensen.
Blir spurt for tredje gang
Kontrollkomiteen har nå sendt spørsmål til Røe Isaksen for tredje gang etter DNs dokumentar om Anthon B Nilsen-konsernet 31. oktober. Her spør komiteen om hvorfor departementet ikke undersøkte transaksjonens lovlighet på eget initiativ.
– Ministeren bør anse det som sin oppgave å se til at lover ikke blir brutt, ikke å drive skadebegrensning, sier Christensen.
Røe Isaksen svarer slik på kritikken:
– Det er de private høyskolenes oppgave å følge regelverket. KD skal ikke godkjenne fusjoner av private høyskoler, men skal orienteres om endringer i organiseringen. Hvis en privat høyskole ønsker avklaring av KDS syn på regelverk, må det tas opp skriftlig, skriver han.
Røe Isaksen påpeker at Kunnskapsdepartementet fører kontroll og tilsyn i etterkant, slik systemet også var under den forrige regjeringen.
– Men dette systemet vil vi foreslå å endre, og Stortinget får sak om dette neste år, skriver han.
Mener departementet tar feil
Kort tid etter DNs reportasje annonserte privatskoleeieren at den sletter all gjeld og tilbakefører tilsammen 105 millioner kroner til Westerdals Oslo ACT. Anthon B Nilsen er samtidig helt uenig i departementets konklusjon om at selskapet gjorde noe ulovlig.
– Departementets konklusjoner i denne saken er etter vår oppfatning uriktige, og de reiser flere spørsmål av prinsipiell art som ABNU ser det kan være nødvendig å få en rettslig avklaring av, sa kommunikasjonsdirektør Trond Andresen i Anthon B Nilsen til DN torsdag.En topptung delegasjon fra Kunnskapsdepartementet ble dessuten kalt inn til Økokrim for å orientere om saken etter DN-dokumentaren. Førstestatsadvokat Trude Stanghelle i Økokrim vil ikke kommentere status i saken «utover at vi følger med på utviklingen».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Les hele avisen her.