Det er ikke likegyldig hvordan bruken av oljeinntekter skjer.
Stortingsmelding 29 (2000-2001) om handlingsregelen for bruk av oljepenger.
Tog står, kloakknett råtner, veier er livsfarlige og skoler gir elevene astma og hodepine. Det var en deprimerende rapport over forfallet i offentlig sektor Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) leverte denne uken. Men det var et usedvanlig godt innspill til regjeringens budsjettkonferanse på Thorbjørnsrud denne helgen. Her skal de første føringene på budsjettet for 2011 legges, og det er ikke tvil om at regjeringen trenger gode råd, spesielt vedlikeholdsråd.
Det er ikke lett å få beskjed om å investere når det samtidig skal strammes inn, men det er det som må gjøres. I år bruker regjeringen 45 milliarder kroner mer enn de fire prosentene i forventet avkastning av oljefondet som handlingsregelen sier skal brukes. Ifjor fikk den allmenn oppslutning om rause krisepakker mot finanskrisen. Det var kanskje en av grunnene til at Stoltenberg vant valget. Det er nemlig første gang en regjering har blitt gjenvalgt siden oljefondet begynte å skinne i bakgrunnen.
Det ikke er nok å komme tilbake til handlingsregelen.
På budsjettkonferansen i helgen starter arbeidet med rydde opp etter krisepakker og utskeielser i de siste to budsjettene. Stoltenbergs statsråder kan begynne med å lese Stortingsmelding 29 (2000-2001) fra da handlingsregelen ble innført. Den gir en god beskrivelse av hvordan inntektene fra oljefondet bør brukes.
«Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen i norsk økonomi». Dette er en pen og uforpliktende formulering som kan dekke mye. Men Stoltenbergs første regjering gikk videre og alt tyder på at den har glemt det.
«Lavere skatter og avgifter kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen styrkes. Tilsvarende vil tiltak for en bedret infrastruktur, samt tiltak for å bringe frem ny kunnskap gjennom forskning og utvikling, bidra til å styrke vekstevnen», heter det videre i stortingsmeldingen fra Stoltenberg 1. Det har den rett i, men dette rådet ble ikke fulgt av Stoltenberg 2.
Forkl#229en finnes kanskje i at SV tok dissens på følgende formulering i innstillingen fra finanskomiteen: «det må legges stor vekt på at videre utvikling av velferdssamfunnet og det offentlige tjenestetilbudet er basert på modernisering og effektivisering i offentlig sektor og tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft».
SV har åpenbart hatt innflytelse. Den forrige regjeringen prioriterte hverken effektivisering i offentlig sektor eller tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft til tross for - eller på grunn av - at oljepengene strømmet så rikelig inn.
Men da valget var vunnet og inneværende års statsbudsjett lagt frem, foretok statsministeren en snuoperasjon som får det til å høres ut som om vi har fått en ny regjering. Da var problemet med høyt sykefraværet plutselig på topp på dagsorden, og finansminister Sigbjørn Johnsen snakker med alvor om den tunge veien tilbake til handlingsregelen.
De rådgivende ingeniørenes rapport viser at det ikke er nok å komme tilbake til handlingsregelen. Vi må også endre hvordan de offentlige pengene brukes. Nettoinvesteringene i offentlig sektor er på bare 41 milliarder kroner, eller under fire prosent av de totale utgiftene. Til sammenligning bruker vi 340 milliarder kroner på overføringer, som i hovedsak går til å betale folk for ikke å jobbe. Internasjonale sammenligninger viser at hverken helse eller skole drives spesielt effektivt i Norge.
Og hvem kan forklare fornuften i at ingen nordmenn skal bruke mer enn 1840 kroner i året på nødvendige helsetjenester samtidig som ikke en krone blir dekket av en tannlegeregning på 100.000 kroner?
Det er mye som kan og bør gjøres. Men det er ikke lett å si nei til velgernes ønsker om å reise gratis på første klasse, når vi har et glinsende oljefond i bakgrunnen. Stoltenberg og Johnsen forsøker å overbevise dem om at det er nødvendig og får det til å høres ut som vi har hatt regjeringsskifte likevel. Det bør vi glede oss over. Landet trengte en ny regjering.
Sofie Mathiassen er politisk redaktør i Dagens Næringsliv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.