Den franske økonomen Thomas Piketty landet igår til en fullstappet sal på Universitetet i Oslo for å snakke om «Kapitalen i det 21. århundre» – boken som det siste året har forvandlet ham fra en obskur forsker til et navn som de fleste som eier en bokhylle kjenner til.
Bøker om økonomi blir sjelden bestselgere, og økonomifagets utøvere blir sjelden kjendiser.
Fenomenet Piketty har trolig mye å gjøre med at mannen har kommet med en lettfattelig forklaring på globaliseringens fordelingsparadoks: Mens ulikhetene mellom land reduseres, ser forskjellene innad i de rike landene ut til å bli større. Hans oppskrift for å gjøre noe med saken er også enkel. Skattlegg kapitalistene så det svir.
Franskmannen har fått stormende applaus fra en nær samlet fagstand for sitt nitide arbeid med å konstruere data som viser hvordan verdien av ulike typer kapital har utviklet seg i ulike land fra 1770 frem til i dag.
Selv om dataene dokumenterer økende ulikhet i flere land fra 1970-årene, spesielt i USA, kan de naturlig nok ikke si noe om hvordan utviklingen vil bli fremover. For å si noe om det bruker Piketty sin egenutviklede teori der bærebjelken er at avkastningen på kapital er høyere enn det han antar vil være langsiktig vekst i økonomien (r > g).
Når det gjelder det Piketty selv omtaler som «kapitalismens fundamentale lover» blir applausen fra fagmiljøet mer spredt.
Flere av hans forutsetninger strider mot etablert økonomisk teori og empiri, innvender kritikerne. Blant annet forutsetter han at kapitaleiere vil investere like mye uansett hvor mye eller lite økonomien vokser. Uten den forutsetningen blir kapitalens vekst og dermed de økonomiske forskjellene også langt mindre dramatiske enn det Piketty spår.
Daren Acemoglu og James A. Robinson, forfatterne av boken «Why nations fail» og professorer på henholdsvis MIT og Harvard, mener den dypere årsaken til at Piketty etter deres syn bommer, er at han ser bort fra betydningen av politiske institusjoner som er avgjørende både for vekst, teknologisk utvikling og fordeling*.
Bokens eventuelle svakheter betyr selvsagt ikke at Piketty tar feil når han sier at verden i fremtiden vil bli et sted med større forskjeller eller at økonomisk ulikhet er uproblematiske.
Et forskningsnotat fra OECD som ble publisert denne uken, viser at økt ulikhet i rike land, Norge inkludert, har bremset veksten. Hovedhypotesen til forskerne er at de som tjener lite underinvesterer i utdannelse og dermed mangler nødvendige ferdigheter for å lykkes i arbeidsmarkedet.
Det er åpenbart et problem for dem det gjelder, men det er også et problem for samfunnet. Like åpenbart er utenforskapet i arbeidsmarkedet et problem som ikke forsvinner dersom man skattlegger de rike hardere.
OECD anbefaler også bedre tilgang til utdannelse, etterutdanning for dem som er i arbeid og arbeidsmarkedstiltak for dem som ikke er det.
Nettopp utenforproblematikken er ifølge NHO-sjef Kristin Skogen Lund en av de viktigste utfordringene for å unngå store økonomiske forskjeller i Norge. I den politiske debatten har det knapt vært snakket om annet enn formuesskatt.
Norge er uansett et spesialtilfelle. Oljefondet og dermed gjennomsnittsnordmannen er i en viss forstand rentenisten Piketty advarer mot. I et intervju med Klassekampen tidligere i år, mente han at Norge burde gi bort Oljefondet til Den afrikanske union.
Piketty og andre som bekymrer seg for at fondet skal bli for stort sammenlignet med resten av økonomien, kan antagelig ta det med ro. For det første brukes den antatte avkastningen hvert år over budsjettet. For det andre er pengene, som SSB-forskerne Torbjørn Eika og Erling Holmøy nylig minnet om i Dagens Næringsliv, i en viss forstand allerede disponert. Under rimelige forutsetninger om utvikling i levealder og standarden på helse- og omsorgstjenester, vil landet om cirka ti års tid komme inn i en periode der skattene må økes eller offentlige utgifter kuttes, med mindre man skal begynne å spise av fondskapitalen.
Det er stadig kapitalismens mest grunnleggende lov: En dag tar pengene slutt.
Les også:
- Et fall i kronekursen vil gi dobbel positiv effekt
Siktet meglertopp er god for 920 millioner - betalte au pair-ene sine 41 kroner timen
Kvitter seg med halve Maaemo(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.