« ... i verste fall vil hele stammen bli utslettet»
Etikkrådet, desember 2010
Norge har ikke bare et av verdens største fond. Norge vil også gjerne ha verdens hviteste samvittighet. Torsdag fikk Ferd-eier og milliardær Johan H. Andresen i oppdrag å sørge for det. Han blir leder for Etikkrådet, som gir etiske anbefalinger om Oljefondets investeringer.
Noe av det Andresen kan komme borti, er indianere.
I regnskogen lever det mennesker som aldri har hatt kontakt med storsamfunnet. De kalles ukontaktede stammer. De lever i frivillig isolasjon.
Dette er folk som ikke har immunforsvar mot for oss vanlige sykdommer som forkjølelse og diaré. Tidligere erfaringer har vist at kontakt med utenforstående har ført til at mellom en tredjedel og halvparten av stammen dør innen fem år. I verste fall alle.
Peru har delt ut lisenser for å utvinne olje dypt inne i Amazonas. Det spanske oljeselskapet Repsol investerte i det som kalles blokk 39. Det er ganske sikkert at det har vært ukontaktede indianere i området. Det er uvisst om de fortsatt er der. Er de det, bør det helst ikke komme oljearbeidere dit.
Blant Repsols eiere er det norske Oljefondet. I desember 2010 anbefalte Etikkrådet at Repsol og samarbeidspartneren Reliance Industries skulle utelukkes fra Oljefondet. Rådet mente at fortsatt eierskap «vil innebære en uakseptabel risiko for medvirkning til grove brudd på menneskerettigheter».
Det er slike vurderinger Andresen nå skal gjøre. Eksempelet med Repsol viser hvilken effekt etikkarbeidet kan ha.
Etikkrådets anbefaling gikk til Finansdepartementet. Hva gjorde finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) og den rødgrønne regjeringen? Ikke stort. Saken ble liggende. I mai 2012 ba Finansdepartementet om en oppdatert anbefaling. Rådet opprettholdt den opprinnelige. Den rødgrønne regjeringen fulgte fortsatt ikke opp.
I Repsol skjedde det derimot ting. Før Etikkrådet anbefaler uttrekk, blir et selskap kontaktet og får anledning til å uttale seg. Repsol har hatt møter med Etikkrådet. Ifjor gjorde selskapet et stort nummer av at det vil ta større samfunnsansvar. Repsol sluttet seg til FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og lanserte en plan for bærekraft.
I vår trakk Repsol seg ut av den peruanske jungelen. Selskapet solgte sine eierandeler til fransk-britiske Perenco. I april opphevet Etikkrådet anbefalingen om å svarteliste Repsol. Finansdepartementet tok det hele til etterretning. I september ble dokumentene offentliggjort, uten at det vakte noen interesse.
Historien viser hvilken effekt det norske etikkarbeidet kan ha. Repsol tok faren for å havne på Oljefondets svarteliste på alvor. Det er ikke godt å vite hvor avgjørende Etikkrådets anbefaling var for at selskapet trakk seg ut av prosjektet. Men den gjorde det ganske sikkert mer aktuelt. For Repsol kan norsk etikk ha blitt jungelens lov.
Historien om Repsol viser likevel at noe mangler i dette systemet. Norge ønsker å være en investor som tar etikk på alvor. Oljefondet er en av få store aktører som prøver å vise hva god investoretikk betyr i praksis. Men i Repsol-saken skjedde det hele så stille, så stille. Virksomheten er like problematisk for indianerne om den utføres av Perenco som om den ble gjort av Repsol. Den eneste forskjellen er at den er mindre problematisk for Oljefondet, for Oljefondet er ikke investert i Perenco. Norske hender er rene. Men indianerne, hvis de er der, har fortsatt et problem.
En håndtering med litt mer offentlighet og litt mer bølger, kunne gjort at presset ble lagt ikke bare på Repsol, men også på myndighetene i Peru og på andre selskaper.
1. januar flyttes etikkansvaret fra Finansdepartementet til Norges Bank. Etikkrådet skal fortsatt være uavhengig. Men nå er det Norges Bank som avgjør om anbefalingene skal følges. Det kan være positivt. Banken har en større avstand til alle de andre politiske hensyn som Finansdepartementet ofte tar.
Men det er fortsatt ingen frist for hvor raskt en anbefaling fra Etikkrådet skal behandles. Saken med Repsol viser at en slik frist trengs. Når en advarsel om at Oljefondet risikerer å bidra til grove menneskerettsbrudd, blir liggende ubehandlet og hemmeligstemplet i godt over 36 måneder, ser det ut som beslutningsvegring. Eller trenering.
Ingen av delene er etisk holdbart.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.