Det er ikke lett å være rik, sa Nordea-forvalteren Robert Næss i DN i februar.
Han snakket ikke om seg selv, men om hvor surt lave renter gjør livet som rentenist. Den som vil sitte igjen med det samme som en norsk gjennomsnittsfamilie etter skatt, må ifølge Næss ha minst 82 millioner kroner i banken.
Det ligger i sakens natur at omsorgen for dem som har så tykke lommebøker er begrenset. Men i Norge er jo alle rike i den forstand at Oljefondet nå er kommet opp i nesten 1,4 millioner kroner per innbygger.
Hittil har politikerne vært i den heldige situasjon at de nesten i hvert eneste budsjett har kunnet forsyne seg med mer oljepenger samtidig som verdiene i fondet har økt dramatisk. Det blir, som sentralbanksjef Øystein Olsen minnet om i sin årstale, neppe like enkelt fremover.
Akkurat hvor vanskelig det kan bli, fikk vi et eksempel på denne uken da den sveitsiske staten la ut et obligasjonslån med ti års løpetid. Det innebærer at investorer, som Oljefondet, låner Sveits penger til fast rente de neste ti årene.
Mye kan skje i løpet av ti år. Investorer krever derfor normalt en premie for å skille seg av med pengene sine i så lang tid. Det Sveits’ långivere fikk var en årlig rente på minus 0,055 prosent.
Stater som får betalt av sine kreditorer, er ikke det eneste tegnet på at pengenes verden er i ferd med å bli snudd på hodet.
Historien om den danske parterapeuten Eva Christiansen gikk for noen uker siden verden rundt. Hun tok opp et lån for å starte en datingside på nett. Rentekostnadene på lånet utgjør hver måned syv danske kroner – for banken. Det hører med til historien at banken tar seg betalt i form av gebyrer, slik at den effektive renten er positiv.
Men i prinsippet hadde det ikke vært noe veien for at en bank betalte folk for å låne penger, så lenge andre ville betale mer for å oppbevare pengene sine i banken.
Det er derfor ikke billige lån som er den store gåten, men hvorfor så mange er villig til å spare så mye når belønningen er så liten.
Et av svarene på gåten er å finne nettopp i det norske Oljefondet. Etter å ha svidd av oljepengene på 1980-tallet, fant norske politikere ut at det var klokt å sette mesteparten til side. Andre råvareeksportører sitter også med svulmende sparekonti. Det samme gjør en rekke asiatiske land etter å erfart hvor lite morsomt det var å gå tom for penger under Asia-krisen på slutten av 1990-tallet.
Når mange nok tenker slik, og det i tillegg er laber interesse for å investere i nye virksomheter, blir det mindre rift om kapitalen og renten faller.
For Oljefondet er dette ennå ikke plagsomt fordi lavere renter har sendt kursene både på aksjer og obligasjoner, samt eiendomspriser, i taket.
Men det vil neppe vare. Hverken børser eller eiendomspriser kan vokse inn i himmelen. Dersom rentene blir liggende rundt null, blir avkastningen på obligasjonsporteføljen også null.
Mange mener Oljefondet snarere enn svint må komme seg ut av slik nullrentepapirer og heller investere i noe som gir litt avkastning. Det er også anbefaling fra Norges Bank.
Finansminister Siv Jensen (Frp) satte fredag ned en ekspertgruppe for å vurdere hvorvidt fondet skal begynne å investere i infrastruktur som veier, sykehus eller kraftverk samt en økning av eiendomsinvesteringene.
Det kan det saktens være grunner til, men det er ikke nødvendigvis en god løsning dersom problemet er lave renter. Også avkastningen på andre typer investeringer vil sannsynligvis bli lavere dersom nullrente blir den nye normalen.
Åpner politikerne opp for investeringer i infrastruktur, åpner de i realiteten opp for å ta mer risiko i markeder der offentligheten har mindre innsyn i hvordan denne risikoen håndteres.
Høyere risiko betyr mulighet for høyere avkastning, men det betyr også større fare for at pengene forsvinner. Investorene som denne uken lånte Sveits penger, får tilbake over 99 kroner per hundrelapp i 2025.
Det er ikke mye å skryte av. Men det er til gjengjeld nesten helt sikkert.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.