Da reformene sto i kø, og velgerne raste
Det er 25 år siden Jens Stoltenberg dannet sin første regjering. Få regjeringer har satt større spor etter seg. Samtidig kan den ha skremt politikere som kom etterpå fra å innføre nødvendige reformer.
Kvelden 10. september 2001 kunne det vært over. Arbeiderpartiet hadde gått på et valgnederlag av episke dimensjoner. Oppslutningen hadde falt med over ti prosent fra forrige stortingsvalg. 24,2 prosent var det verste resultatet siden 1924. Siden da hadde Ap aldri vært under 30 prosent i et valg. Jens Stoltenbergs kortlivede regjering var en politisk fiasko.
Slik var historien lenge. 2001 var partiets «annus horribilis». Stoltenbergs iver etter å ta regjeringsmakten og snu staten på hodet gjennom flere hundre store og små reformer fremsto som et umodent og overmodig feilgrep. «Hva har de gjort med huset vi bygde?» sa Haakon Lie etter valget.
Jens Stoltenberg selv trodde politikerkarrieren var over. Han så for seg fire år på Stortinget før han skulle få seg en jobb som samfunnsøkonom. Han fikk sjansen, tok den og gikk på trynet. Normalt ville ukene etter valgnederlaget vært et stormløp mot ham. Fra pressen og fra fløyene i partiet som så for seg muligheter for maktposisjoner når «gullgutten Jens» var ute.