And we’ll never be royals.
It don’t run in our blood.
That kind of luxe just ain’t for us.
«Royals», Lorde
Det har vært et voldsomt rabalder etter at prinsesse Märtha Louise arrangerte show med den påstått klarsynte Lisa Williams som hevder hun kan kontakte de døde.
Kronprins Haakon arrangerer også show. Det er enda mer problematisk.
8. og 9. oktober arrangerer kronprinsen Sikt 2014 – «En konferanse om framtidens Norge» – i Tromsø. Konferansen er for unge ledere og talenter mellom 20 og 40 som får bygge nettverk, høre foredrag og diskutere. Første gang han arrangerte en slik konferanse, var i Trondheim ifjor. I år er temaet innovasjon og entreprenørskap.
«Hvordan kan vi gripe mulighetene og best mulig utnytte potensialet som finnes i folks hoder, hjerter og hender?» spør kronprinsen på konferansens nettside.
Dette er kronprinsens helt eget initiativ. Det er hans arena for å dyrke unge ledere og diskutere næringsliv og samfunn. Han får det til ved hjelp av det slottet kaller samarbeidspartnere og som andre vil kalle sponsorer. I år bidrar Telenor, Sparebank 1 Nord-Norge, Innovasjon Norge, KPMG, Norges Råfisklag og Tromsø kommune. Ved å støtte konferansen, får selskaper også sende deltagere på kronprinsens nettverksted.
Det er problematisk i seg selv at kongehuset lar sponsorer kjøpe seg tilgang til kongelig glamour. I andre land holder kongehus seg med «kongelige hoffleverandører». Policyen i Norge har vært at kongelige personer eller eiendeler ikke skal benyttes i kommersiell sammenheng.
«Kongehuset og symbolene på kongemakten skal ikke knyttes til enkeltprodukter, -produsenter eller personer,» sa kongehusets kommunikasjonssjef Marianne Hagen i 2010.
Men det er nettopp den muligheten kronprinsen tilbyr sine sponsorer. Bedrifter som støtter kronprinsen, får et dryss av rojalt tryllestøv. Det gjelder også konsulentselskapet Boston Consulting Group (BCG). Gruppen har laget underlagsrapportene for både fjorårets og årets konferanser. Mens kong Haakon VII sa at han også var kommunistenes konge, ligger kronprins Haakon an til å bli konsulentenes.
Og der kommer neste problem. Rapporten er utgangspunktet for kronprinsens konferanse. Dermed hefter han også for innholdet i den. Og dermed ramler han (som er fritatt for skatt) rett inn i blant annet debatten om hvorvidt skatten på eiendom bør skjerpes.
BCG-rapporten beskriver vanskene med tilgang på kapital for gründere. Det vises til at Sverige har innført skatteincentiver for folk som investerer i vekstselskaper. Og det står at «I Norge påpekes det at skatteincentiver for investeringer i eiendom fører til at privat kapital heller havner i eiendom enn i risikofylte oppstartsprosjekter».
Det er et utgangspunkt for en interessant diskusjon om både skatt og næringspolitikk. Men den skal altså skje under ledelse av landets tronarving. Det er han, via hans kongelige hoffkonsulenter, som legger premissene for diskusjonen. Når kronprins Haakon som konferansearrangør beveger seg inn i debatter om skatt og næringspolitikk, går han langt utenfor sin stillingsinstruks.
Rapporten tar også opp forskning og utvikling i private bedrifter og hvor viktig det er med forutsigbarhet om incentivene, altså Skattefunn-ordningen. «Det har vært rettet kritikk mot mangel på kontinuitet i virkemiddelbruken i Norge det siste tiåret,» står det i rapporten. Det blir som et spark fra kronprinsens konferanse til tidligere næringsminister Trond Giske og de rødgrønne.
Nettopp en erfaring med Trond Giske burde ha fått kronprinsen til å innse at i et konstitusjonelt monarki er dette ting han bør ligge langt unna. I 2010 sa kronprinsen ja til å sitte i et utvalg nedsatt av Giske. Sammen med en rekke unge næringslivsledere og næringslivsarvinger skulle han gi råd om hva Norge skal leve av i fremtiden. Giske trakk kronprinsen inn i en debatt der han ikke hører hjemme. Det var en tabbe av Giske å spørre, og en feilvurdering av kronprinsen å si ja. Det endte med at han trakk seg.
Prinsesse Märtha Louise får problemer når hun inviterer til samtale med de døde. Kronprins Haakon får problemer når han vil samtale med de høyst levende. Han går inn i en debatt der han ikke hører hjemme.
En del av kongehusets oppgave er å fremme norsk næringsliv. Men det er ikke kongehusets oppgave å lede an i den næringspolitiske debatten. Sikt-konferansene er et uttrykk for det sterke engasjementet kronprins Haakon har. Han vil så gjerne være viktig. Men rommet hans for å være det, er trangt. Problemet hans er at han som kongelig mest skal være til pynt.
Han må nesten velge.
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.