Nå er det behov for å stoppe opp.
Sentralbanksjef Øystein Olsen i årstalen 2015
Mandag ettermiddag satt jeg i lagtingssalen på Stortinget. Salen er et av Stortingets vakreste rom. I det siste har jeg fått låne det som studio for å lage tv-intervjuer til nett med partilederne i forbindelse med landsmøtene. Det er slikt vi eksperimenterer med i avisene for tiden.
– Hvor høyt elsker du handlingsregelen? spurte jeg.
På den andre stolen satt Fremskrittsparti-leder Siv Jensen. Svaret hennes var mer urovekkende enn jeg hadde tenkt på forhånd. Hun er – tross alt – finansminister.
– Fremskrittspartiet har alltid ment at det handler ikke nødvendigvis mest om hvor mye penger vi bruker, men hva vi bruker dem på, sa hun.
Handlingsregelen kom i 2001. Med den la Stortinget en langsiktig strategi for bruken av oljepengene. Frp sa nei takk, mens SV sa ja med store forbehold. Begge partier måtte akseptere regelen da de gikk inn i regjering. Og begge partier satte sine partiledere inn i Finansdepartementet.
Men det er svært stor forskjell på hvordan SVs Kristin Halvorsen forholdt seg til handlingsregelen og hvordan Siv Jensen gjør det.
Handlingsregelen er «et virkemiddel som skal hjelpe oss i å føre en bærekraftig økonomisk politikk,» sa Halvorsen i sin første finanstale i oktober 2006.
«Slik sørger vi for at petroleumsformuen kan bli til glede for både nåværende og fremtidige generasjoner,» sa hun to år senere.
«Den sikrer en forutsigbar bruk av oljepenger, samtidig som vi sparer til dem som kommer etter oss,» sa hun i sin siste finanstale høsten 2009.
Handlingsregelen var ikke Halvorsens barn. Den var Jens Stoltenbergs. Men i det rødgrønne samboerskapet med Arbeiderpartiet gjorde Halvorsen handlingsregelen til sitt bonusbarn, og hun ga det like mye kjærlighet som om det skulle være hennes eget.
Siv Jensen er handlingsregelens stemor. Den er noe hun bare «styrer på bakgrunn av». Og hun har sin egen tolkning, nemlig at «det som egentlig var intensjonen» var å «dreie pengebruken mer i retning av økte infrastrukturinvesteringer, penger til utdannelse og forskning, og ikke minst til vekstfremmende skattelettelser».
Det er viktig hvordan penger brukes. Og også det var et tema i 2001. Men det er en tilsnikelse når Jensen forsøker å fremstille det som om dette er hva regelen egentlig handler om. En sentral del av begrunnelsen for regelen var det som ble kalt «en generasjonsmessig balanse». Oljen og gassen kan selges bare én gang. Da er det ikke rimelig at pengene brukes opp av én generasjon.
Den raske veksten i Oljefondet har gjort at oljepengene har flommet inn i budsjettene, selv med handlingsregelen. Nå er det nye tider. Sentralbanksjef Øystein Olsen var tydelig i sin årstale i februar. Fallet i oljepriser gjør at Oljefondet kan nå toppen tidligere enn ventet. Denne uken kom tall som viser konsekvensen. I første kvartal ble fondet tilført bare fem milliarder nye oljekroner – det laveste siden 1999. Hvis Jensen fortsetter veksten i oljepengebruk, får hennes etterfølgere i Finansdepartementet en tøffere jobb. Jensen kan bli den siste finansministeren som tapper mer og mer av Oljefondet.
Da jeg intervjuet Jensen, var hun opptatt av å få frem at regjeringen er «et langt stykke unna å følge regelen helt slavisk». Hun bruker jo ikke fire prosent. Hun ligger på tre. Men også det er for høyt når sentralbanker setter renten til under null.
«Jeg har jo lyst til å gjøre deg oppmerksom på at vi bruker jo nå mer oljepenger enn noengang før,» sa Jensen i lagtingssalen.
Slikt kan gi jubel på Frps landsmøte i helgen. Men det bør gi skallebank for russen som våkner litt sliten i ettermiddag.
Det hadde ikke vært så farlig hvis det Jensen sier bare var politikerprat. Men det er sant også. Regjeringen snakker om behovet for omstilling fra oljeøkonomien, men gjør statsbudsjettet stadig mer avhengig av oljepengene. Stemor Jensen snur neste generasjons sparebøsse på hodet og pirker ut så mye hun kan. Og Høyre stanser henne ikke. Tvert imot. Ved hver anledning regjeringen har hatt siden den tok over, har Frp og Høyre skrudd opp kranen enda litt mer.
Det bekymringsfulle er at det er finansministeren som skryter av det. Hvem passer på da?
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.