– Jeg jobber om sommeren og har heldigvis foreldre som har kunnet hjelpe meg. Men jeg har ingenting å rutte med, alt går til å betale skolepengene, sier Marie Willersrud.
20-åringen studerer økonomi ved det amerikanske Ivy League-universitetet Brown i USA. Det er ikke gratis. Med en dollarkurs på 6,18 i august betalte hun 170.000 kroner i skolepenger og andre obligatoriske kostnader for høstsemesteret.
Og dyrere skulle det bli.
40.000 kroner dyrere studier
Det kraftige kronefallet i desember gjør at de 27.425 dollarene Willersrud nå skal betale i skoleavgift for vårsemesteret ikke lenger er verdt 170.000 kroner. Med mandagens dollarkurs på 7,63 må hun ut med nesten 210.000 kroner, hvorav 177.000 er skolepenger.
Hun får altså 40.000 kroner mindre å rutte med enn forrige semester, fordi den norske kronen er mindre verdt.
– Den norske kronen kommer nok ikke til å være så svak hele året. Men det hjelper ikke når jeg må betale nesten 30.000 dollar til universitetet nå, uten muligheter til å utsette det, sier Willersrud.
Les også: Smutthullet som gjør utenlandsstudiene billigere
Justerer deler av beløpet
Lånekassen betaler ut stipend og lån til norske utenlandsstudenter to ganger i året, før hver semesterstart. Valutakursen per 1. april er grunnlaget for hvor mye utenlandsstudentene får utbetalt i skolepengestøtte.
Utbetalingen til studentene skjer som regel i august og desember. Hvis kronen er mindre verdt på dette tidspunktet enn i april, blir deler av beløpet valutajustert for å kompensere for tapet.
Willersrud sier hun fikk 3-5000 kroner mer i skolepengestøtte av Lånekassen i desember enn i august, fordi den norske kronen var blitt mindre verdt.
– Jeg blir glad for alle pengene jeg kan få, men det dekker ikke hele tapet. Det er bare stipenddelen av skolepengestøtten som blir valutajustert. Det er den absolutt minste delen av støtten.
«Må ta risikoen selv»
Fagdirektør Liv Simonsen i Lånekassen sier utenlandsstudentene kom særlig uheldig ut denne gangen fordi kronekursen fortsatte å falle etter at de utbetalte studiestøtten i desember.
– Studentene fikk kompensert for endringene i valutakursen frem til utbetalingstidspunktet. Men når studentene har fått pengene på konto og velger å ikke betale skolepengene med én gang, må de ta risikoen selv, sier hun.
– I noen sammenhenger oppfattes det som positivt at studentene får pengene i desember og har alt i orden når skoleåret starter opp i januar. Akkurat dette året ville nok mange tenkt at det var en fordel å få pengene i januar. Men vi må ha et forutsigbart system, sier Simonsen.
Bedring fra høsten
Frustrerte studenter som har kontaktet Lånekassen i desember blir beroliget med at det blir bedre fra neste skoleår. I årets statsbudsjett har regjeringen nemlig lagt inn at hele skolepengestøtten skal valutajusteres, ikke bare den delen som er stipend.
– Vi er glade for at regjeringen fremmet forslaget og at stortinget vedtok endringen. Det er helt klart behov for det, sier Simonsen.
– Ta høyde for valutaendringer. Ikke legg opp til et budsjett der du akkurat klarer deg så lenge valutakursen er stabil, sier hun.
De norske utenlandsstudentene får noen beroligende ord av valutaanalytiker Camilla Viland i DNB Markets.
– Spesielt de som sitter i USA har hatt en voldsom valutakursendring, jeg skjønner at det merkes. Men hvis ting utvikler seg som vi tror, vil det normalisere seg over tid. Det er rimelig å anta at kronen fortsatt vil være på den svake siden, men ikke så mye som i desember. Det var overdrevent. Det er grunn til å tro at likviditeten i markedet blir bedre, at ting kommer i gang igjen etter ferien, sier Viland.
DN Talent-blogger Olav Schewe opplevde samme valutasmell som student i Storbritannia ifjor. Les innlegget her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.