- Hvis man sammenligner det med hvordan det var for ett år siden så er det 100.000 kroner dyrere. Det hjelper litt at Lånekassen valutajusterer, men det er fortsatt betydelig dyrere, sier student Kristoffer Birkeland (21).
Han er ferdig med andre året på industriell økonomi ved NTNU i Trondheim. Til høsten skal han på utveksling ved Boston University i USA.
Svak krone
Mens du i september 2014 kunne få én dollar for 6,19 norske kroner, må du i skrivende stund ut med 7,74 kroner.
Kronen spås imidlertid å kunne bli noe styrket utover sommeren, men det skal mye til før den går tilbake til nivåene den var på ifjor høst.
For Birkeland får den svake kronekursen store konsekvenser. Han har fått beskjed fra universitetet i Boston at han må beregne å bruke minst 70.000 dollar på studiene. Med dagens valutakurs tilsvarer det 541.800 kroner. Ifjor hadde det kostet 433.000 kroner.
- Skolepengene koster rundt 45.000 dollar, og så er det mange gebyrer. Det kommer nesten opp mot 50.000 dollar bare for skolepenger. Universitetet estimerer at man kommer til å bruke minst 20.000 dollar på å bo og sånne ting. Du må skrive under på at du har 70.000 dollar til studieåret, sier Birkeland.
Valutajustering
Fra studieåret 2015/2016 har Lånekassens regler for valutajusterte utbetalinger blitt endret. Tidligere har kun beløpet som utgjør stipenddelen av skolepengestøtten og tilleggsstipendet blitt valutajustert. Det nye av året er at hele skolepengestøtten blir valutajustert.
Basisstøtten som skal dekke bo- og levekostnader blir imidlertid ikke justert.
Lånekassen bruker gjennomsnittet av daglige midtkurser for mars som utgangspunkt for beregning av skolepenger. Denne kursen settes 1. april. Skolepengestøtten og tilleggsstipendet blir kun valutajustert dersom den norske kronen har styrket eller svekket seg mer enn én prosent fra 1. april.
Skolepengene på rundt 50.000 kroner som Birkeland må betale til høsten tilsvarer med dagens valutakurs om lag 390.000 kroner - i stipend og lån fra Lånekassen mottar Birkeland om lag 190.000 kroner.
Birkeland forklarer at Lånekassens nye regler for valutajusteringer hjelper ham noe. Imidlertid blir verken lånet eller stipendet som skal dekke bo- og levekostnader valutajustert, noe som gjør det betydelig dyrere for ham å leve.
Vurderte å ikke dra
- Jeg vurderte veldig sterkt å dra til Europa, fordi NTNU har en del avtaler med skoler hvor man slipper å betale skolepenger. Det er ganske gunstig i forhold, sier Birkeland.
Det er flere i klassen hans som har måttet gå for andrevalget grunnet den svake kronen.
- Jeg kjenner flere som har lyst til å dra til USA, men som valgte å dra til Europa på grunn av at det har blitt mye dyrere i USA, sier Birkeland.
Han understreker at det kommer til å bli tøft økonomisk, men håper at det vil bli verdt det.
- Jeg går jo på et offentlig universitet i Norge, som nesten er gratis. Etter fem år med studier har man da ikke det største studielånet, sammenlignet med mange andre. Da er det veldig gøy å komme seg ut å gjøre noe annet et år. Da får det heller koste litt, så får man håpe at det lønner seg i ettertid, understreker han.
Se også:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
I Washington DC går de nye veier for å løse boligkrisen blant studenter.
01:33
Publisert:
116 studenter på samme kjøkken
116 studenter på samme kjøkken
Teknobyen. Facebook, sms og 116 kjøleskap med lås får verdens største bokollektiv til å gå rundt. Samboerparet Christine Sjøgren-Erichsen og Jan Håvard Nordtug
