Professor om Johnsons brexit-nederlag: – Han virker lite berørt
Boris Johnson ville heller dø i en grøft enn å be EU om utsettelse. Han gjorde det likevel.
Sent lørdag kveld – etter heftige diskusjoner i det britiske parlamentet – gjorde statsminister Boris Johnson det han på død og liv ville unngå: be EU om en ny brexitutsettelse.
– Det var et stort tap for Johnson, og det satt langt inne for han å be om utsettelse. Men selv om det var et nederlag, virker han lite berørt. Uansett hva som skjer har han et mål om å få Storbritannia ut av EU, sier professor Kristian Steinnes ved NTNU som har fulgt brexitprosessen tett.
– Jeg er enig med dem i det. Johnson hadde ikke trengt å sende tilleggsbrevet, EU-partnere vet godt hva han mener. Han har uttalt at han heller vil dø i en grøft enn å utsette brexit. Nå blir han tvunget til akkurat det, sier han.
Vil tenke seg godt om
Da Parlamentet samlet seg for første gang på en lørdag på 37 år, kjempet Johnson iherdig for flertall for skilsmisseplanen han har forhandlet frem med EU. Til tross for nederlaget er det fortsatt høyst usikkert om brexit blir utsatt eller ikke.
Alle EUs medlemsland må godkjenne utsettelsen for at det blir noe av. Samtidig jobber Johnson knallhardt for å få flertall for avtalen. Neste uke skal han gjøre et nytt forsøk for å få den til avstemning i parlamentet.
Boris Johnsons forslag til brexitløsning er basert på fem elementer
- Fjerner den såkalte backstop-løsningen som innebar en tollunion med EU på ubestemt tid.
- Står fast ved Langfredagsavtalen og fredsprosessen for Nord-Irland.
- Felles regelverk for hele øya Irland, fordi Nord-Irland også skal følge EUs regler for mat, landbruksprodukter og varer.
- Må få samtykke fra dem som blir berørt. De nordirske selvstyremyndighetene bør få muligheten til å gi sin tilslutning. Selvstyret har vært opphevet siden januar 2017.
- Storbritannia, inkludert Nord-Irland, blir et samlet og eget tollområde. (NTB)
– Det er en mulighet for at EU sier nei til utsettelsen, men jeg vil ikke si at det er det mest sannsynlige. De vil helst unngå et Storbritannia som forlater unionen uten en avtale, så de kommer til å tenke seg godt om, sier Steinnes.
– Johnson mangler ikke mange stemmer. Det er ganske nært nå, så det er en mulighet for at han får flertall for avtalen neste uke, sier han.
En opptelling BBC gjorde lørdag viste at 303 representanter ville stemme for avtalen, 301 ville stemme imot, mens 35 var usikre. Hvis alle representantene stemmer må Johnson ha 320 av dem for å få flertall.
Fortsatt selvsikker
I det signerte brevet til Tusk skrev Johnson at flere av dem som stemte mot regjeringen lørdag har varslet at de vil stemme for en ny avtale og ratifisere den uten utsettelse.
– Jeg er fortsatt selvsikker på at vi vil fullføre prosessen innen 31. oktober, skriver han i brevet.
Mens Parlamentet var samlet lørdag, demonstrerte flere titusener mot brexit på plassen utenfor. Demonstrasjonstoget var organisert av bevegelsen People’s Vote, som tar til orde for en ny folkeavstemning.
– Det britiske folk er møkklei, men problemet var at de ikke visste hva de stemte for. Det er ulike oppfatninger av hva brexit innebærer, sier Steinnes.
Professoren tror at en folkeavstemning er et mulig utfall hvis det blir nok en brexit-utsettelse.
– Parlamentet er ganske satt. Hvis de skal løse opp i situasjonen må de enten oppløse parlamentet og lyse ut nyvalg, eller arrangere en ny folkeavstemning.