– Kanskje den største utfordringen menneskeheten har stått overfor

Nye investeringer i olje- og gassindustrien må stanse opp umiddelbart hvis målet om netto nullutslipp skal nås innen 2050, ifølge Det internasjonale energibyrået.

CO2-utslipp ventes å øke til det nest høyeste nivået i historien i år når verdensøkonomien reiser seg etter koronapandemien. Det internasjonale energibyrået (IEA) mener det er mulig å oppnå målet om klimanøytralitet innen 2050. Det vil kreve en enorm innsats, men også gi belønning i form av økonomisk vekst, investeringer, innovasjon og nye arbeidsplasser. Her fra Ajmer i Nord-India.
CO2-utslipp ventes å øke til det nest høyeste nivået i historien i år når verdensøkonomien reiser seg etter koronapandemien. Det internasjonale energibyrået (IEA) mener det er mulig å oppnå målet om klimanøytralitet innen 2050. Det vil kreve en enorm innsats, men også gi belønning i form av økonomisk vekst, investeringer, innovasjon og nye arbeidsplasser. Her fra Ajmer i Nord-India.Foto: Himanshu Sharma/AFP/NTB

Det internasjonale energibyrået (IEA) la tirsdag morgen frem en rapport som viser hvordan verden kan nå målet om netto nullutslipp i 2050. I rapporten settes det over 400 milepæler som skal lede verden frem mot klimanøytralitet om knappe 30 år.

Blant milepælene og tiltakene som foreslås er ingen nye investeringer i nye olje- og gassforsyningsprosjekter fra «i dag», en full stopp i planlegging av tradisjonelle kullkraftverk og stans av salg av tradisjonelle biler innen 2035.

Innen 2040 skal den globale elektrisitetssektoren ha nådd målet om netto nullutslipp.

«Det er en gjennomførbar måte for verden å bygge en global energisektor med netto nullutslipp i 2050. Veien er smal og krever en enestående endring på måten energi produseres, transporteres og benyttes for hele verden», skriver IEA i den omfattende rapporten.

Formidabel innsats

Hovedbudskapet er at det er fullt mulig for verden nå målet om klimanøytralitet i 2050, men det haster.

– Vårt veikart viser hvilke prioriterte tiltak som er nødvendige i dag for å sikre klimanøytralitet i 2050. Det er en smal vei, men oppnåelig, sier IEAs toppsjef Fatih Birol i en uttalelse.

Han sier at de gigantiske endringene som må til som en del av overgangen til klimanøytralitet vil skape «enorme muligheter» for verdens økonomier.

Dette forutsetter også en «enestående satsing» på ren teknologi frem til 2030.

«All teknologi som er nødvendig for å nå dype kutt i utslipp frem til 2030 eksisterer allerede. Tiltakene som må gjennomføres er allerede testet og fungerer», skriver IEA.

Det må gjøres på en rettferdig og inkluderende måte, hvor alle land kan delta og får tilgang til finansiering og teknologi.

– Den formidable innsatsen som kreves for å nå dette kritiske målet er vår beste mulighet til å takle klimaendringer og begrense global oppvarming til 1,5 grader. Dette er kanskje den største utfordringen menneskeheten har stått overfor, sier Birol.

IEA skiver i rapporten at alle land må styrke energi- og klimapolitikken og sørge for at den gjennomføres.

Store konsekvenser for oljeproduserende land

IEA understreker at veikartet byrået legger frem innebærer en reduksjon av olje- og gassproduksjonen på verdensbasis som vil få «vidtrekkende implikasjoner» for de landene som i dag produserer disse energikildene.

– Ingen nye olje- og gassfelt trengs på netto-nullutslippsveien, og forsyningene konsentreres i økende grad på et lite antall lavkostnadsprodusenter, skriver byrået.

I praksis medfører dette at det ikke er behov for leting etter nye ressurser eller nye felt ut over dem som allerede er godkjent for utbygging. Det er imidlertid nødvendig å fortsette å investere i eksisterende felt, slik at den naturlige reduksjonen i disse feltenes produksjon begrenses til omtrent 4,5 prosent i året, cirka det samme som etterspørselen etter olje er forventet å falle fra 2020 til 2050.

Bare her er det en stor forskjell med det som IEA tidligere har lagt frem av analyser av oljemarkedet. I dette scenarioet kommer oljeetterspørselen aldri tilbake til toppen fra 2019, før pandemien, og faller fra omtrent 90 millioner fat per dag til 24 millioner i 2050. I sine siste månedlige oljemarkedsrapporter har IEA anslått at etterspørselen vil være tilbake til nivåene før koronakrisen i 2023.

I IEAs null-scenario øker markedsandelen til oljeprodusentalliansen Opec, med Saudi-Arabia i spissen, til 52 prosent i 2050 fra 37 prosent nå. Det betyr altså at Opec får en større andel av markedet enn kartellet noen gang har hatt.

IEA ser for seg at oljeprisen faller til 35 dollar per fat i 2030 og 25 dollar per fat i 2050, hvilket vil være tilstrekkelig til å dekke produksjonskostnadene til de fleste feltene som vil fortsette å driftes i dette scenarioet. Nordsjøoljen Brent omsettes for øyeblikket for 70 dollar per fat.

Det står ikke noe konkret om hvilken plass Norges oljeproduksjon ville fått, men visjonen som skisseres virker ganske fjern fra uttalelser Birol selv har kommet med flere ganger på sine norgesbesøk, for eksempel i forbindelse med Equinors årlige høstkonferanse som pleier å gå av stabelen i november i Oslo.

– Verden trenger hver eneste dråpe av norsk olje og all norsk gass som finnes, sa han så sent som i 2018.

Vil ikke være nok

IEA-forfatterne, som består av forskere og økonomer, ser på forpliktelser som er gitt fra myndigheter frem til nå.

«Selv om klimaforpliktelsene som er gitt frem til nå oppnås, vil det ikke være nok til hva som kreves for å bringe klimanøytralitet for CO2-utslipp i 2050 og gi verden en mulighet til å begrense den globale temperaturstigningen til 1,5 grader», skriver IEA.

I april ble Europaparlamentet og medlemslandene enige om lovteksten i en klimalov, hvor det blant annet heter at EUs utslipp skal reduseres netto til null senest i 2050 for alle klimagasser. Dette skal gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent.

Kina, som er det største utslippslandet, har satt 2060 som mål. Japan og Sør-Korea er med i 2050-klubben. USAs president Joe Biden har satt som mål at USA skal bli klimanøytral innen 2050.

Dette betyr at land som står for nesten 70 prosent av alle CO2-utslipp har satt mål om karbon- eller klimanøytralitet før 2060.

«Dette er et enormt skritt fremover, men de fleste løftene er ikke forplantet i kortsiktige tiltak og mål», skriver IEA.

Høyere vekst for verdensøkonomien

Verden vil se annerledes ut i 2050 enn i dag, hvis IEAs forutsetninger holder stikk og gjennomføres. Den globale energietterspørselen vil bli rundt åtte prosent lavere enn hva den er nå.

Rundt 90 prosent av all elektrisitet vil komme fra fornybare kilder. Over to tredjedeler av dette vil komme fra sol- og vindenergi. Resten vil i hovedsak komme fra kjernekraft. Fossil energi, som utgjør rundt 80 prosent av energiproduksjonen nå, vil falle til like over 20 prosent av den totale energimiksen.

Totale årlige nye energiinvesteringer vil måtte øke til 5000 milliarder dollar årlig i 2030 for å nå klimanøytralitetsmålet. Dette vil føre til 0,4 prosentpoeng høyere økonomisk vekst i året, ifølge analyser IEA har foretatt sammen med Det internasjonale pengefondet (IMF).

«Økningen i private og offentlige utgifter vil skape mange millioner nye arbeidsplasser innenfor fornybar energi. Dette vil føre til en fire prosent høyere vekst for verdensøkonomien i 2030 enn hva som ville ha vært tilfelle med den eksisterende trenden», skriver IEA i rapporten.

IEAs nye rapport er ment som et innspill til klimatoppmøtet som skal finne sted i Glasgow i november.

Publisert 18. mai 2021, kl. 04.59Oppdatert 18. mai 2021, kl. 08.24
Energibyrået IEAKlimaParisavtalen