Turistperle er blitt «stinkende kloakkøy»

Masseturismen har inntatt en av verdens øyperler, Boracay på Filippinene. Landets president vil stenge Boracay for turister. Reiselivssektoren frykter tap av milliardinntekter, mens i kulissene venter kasinoindustrien.

I 2017 ble Boracay i den vestlige delen av Filippinene kåret til verdens beste øy i en leserundersøkelse foretatt av Condé Nast Traveler. Nå vil landets president stenge øyparadiset. Foto: Charlie Saceda/Reuters/NTB Scanpix
I 2017 ble Boracay i den vestlige delen av Filippinene kåret til verdens beste øy i en leserundersøkelse foretatt av Condé Nast Traveler. Nå vil landets president stenge øyparadiset. Foto: Charlie Saceda/Reuters/NTB Scanpix
I 2017 ble Boracay i den vestlige delen av Filippinene kåret til verdens beste øy i en leserundersøkelse foretatt av Condé Nast Traveler. I løpet av 2017 mottok den 10 kvadratkilometer store øyen over to millioner turister – de fleste fra Kina og Sør-Korea.

– Hele Boracay er en åpen kloakk. Hvis du går ned i vannet stinker det. Fra hva? Dritt. Alt tømmes ut i vannet på Boracay. Nå vil jeg stenge hele kloakken, sa landets president Rodrigo Duterte i februar.

Den frittalende presidenten skal være rasende over hvordan Boracay har gått fra å være et tropisk øyparadis til å bli ødelagt av masseturisme og utbygging uten noen form for kontroll.

– Det er en skam at Boracay er blitt slik. Paradiset har forsvunnet, sa turistminister Wanda Teo etter utbruddet fra president Duterte.

Etter utbruddet foretok lokale myndigheter en sjekk av de 150 hotellene og gjestehusene på øya. Kun 25 var tilkoblet offentlig kloakk.

– Det er et større antall bedrifter som slipper kloakk urenset ut. Det er også et problem at mange har bygget ulovlig, for tett inntil veier eller på offentlige områder, bekreftet talsmann Ricky Alegre overfor radiostasjonen dzBB på søndag.

Nye målinger foretatt i mars viser at vannforurensningen langs stranden i form av mikroorganismer er over 40 ganger høyere enn hva som er lovlig.

Ifølge Alegre har en tverrfaglig komité fra tre departementer foreslått å stenge Boracay i inntil 12 måneder fra den 26. april.

– Vi skal stenge ferskvannstilførselen slik at ingen blir værende. Vi får se hvor lenge det tar å reparere ødeleggelsene, sa Alegre, som indikerte det kan ta under seks måneder.

Reiselivssektoren mener at det ikke er nødvendig å stenge Boracay helt. Turister legger igjen over åtte milliarder kroner i året og sørger for sysselsetting til 36.000 filippinere. Bransjen sier de ikke har råd til å betale lønninger og vil si opp ansatte.

Myndighetene sier at hotellene som har råd kan la ansatte hjelpe til med å friskmelde øya. Dette er blitt avvist.

– Vi har allerede sett mange kanselleringer, spesielt fra Kina og Sør-Korea. De har valgt andre destinasjoner som Bali og Phuket, sier Mary Ann Ong fra Philippine Tour Operators’ Association i et intervju med Bloomberg.
Ifølge lokale reiseoperatører gjøres oppryddingen for å gjøre plass til et stort kasino. Galaxy Entertainment Group i Macau skal ha kjøpt et 230 mål stort område på øya sammen med en lokal partner, ifølge GMA News. Investeringen på fire milliarder kroner vil føre til økt turiststrøm.
– Jeg tviler på at den virkelige intensjonen er å stenge Boracay for å rehabilitere øyen. Dette gjøres for å tilrettelegge for etableringen av kasinooperatører, sier senator Leila de Lima til The Standard.(Vilkår)
Publisert 27. mars 2018, kl. 18.54Oppdatert 27. mars 2018, kl. 18.54
FilippineneReiselivBærekraft