Lite handlingsrom for nye eurosjefer

Både den uformelle Eurogruppen – som består av finansministrene i eurosonen – og etter hvert Den europeiske sentralbanken (ECB), skal få nye sjefer.

De nye eurosjefene kommer inn mens eurosonen er i fremgang. Men de får utdelt verktøykasser med mindre verktøy enn forgjengerne.

– De nye eurosjefene får redusert handlingsrom, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO.

Han sier både de pengepolitiske og budsjettpolitiske virkemidlene langt på vei er uttømt. Rentevåpenet er i praksis oppbrukt med dagens nullrente, og perioden med kvantitative lettelser der ECB kjøper medlemslandenes statsgjeld er i ferd med å avvikles.

Først ute med sjefsbytte er Eurogruppen, som de siste årene har vært ledet av Nederlands tidligere finansminister Jeroen Dijsselbloem. Lederen av Eurogruppen er ikke en fulltidsjobb, og vedkommende må være sittende finansminister.

Dijsselbloem må derfor gå etter at valget i Nederland tidligere i år kostet ham statsrådsjobben.

Portugals finansminister Mario Centeno har lenge vært den store favoritten, og ble mandag ettermiddag utpekt som Dijsselbloems etterfølger.

Tidligere i år beskrev Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble ham som «finansministernes Ronaldo». Som moderat sosialdemokrat vil han veie opp for at mange andre toppjobber i EU nå bekles av sentrum-høyre politikere, i tillegg til at det vil være en anerkjennelse for de vellykkede økonomiske reformene som har løftet Portugal etter finanskrisen.

De andre kandidatene kom fra Latvia, Slovakia og Luxembourg.

Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management påpeker at Eurogruppen i utgangspunktet er en uformell gruppe bestående av finansministrene i eurosonen. Gruppen fikk særlig stort ansvar etter finanskrisen og for å følge opp kriseland som Irland og Portugal, men særlig Hellas.

– Det er et godt tegn at vi har hørt mindre fra Eurogruppen i det siste. De bestemmer egentlig ingenting, men de er viktig i krisetider, sier Wilhelmsen.

Oppfølging av Hellas og kontroll med eurolandenes budsjetter og underskudd blir Eurogruppens viktigste gjøremål fremover. I påvente av en eventuell ny krise.

Skifte i den virkelig store og tunge jobben i eurosonen skjer ikke før mot slutten av 2019, når ECB-sjef Mario Draghis periode er ute.

De store tunge eurolandene er ute etter denne jobben, noe som også kan forklare at de ikke vil brenne av sin «sjefskvote» på Eurogruppen.

Wilhelmsen peker på tyske Jens Weidmann, sjefen i den mektige tyske sentralbanken – Bundesbank. Flere av eurolandene, særlig i sør, har i alle år vært mot kandidater fra Bundesbank siden de står for en meget stram politikk med en knallhard hånd på budsjetter og utlån.

– Weidmann er min favoritt. Han har lenge vært kontroversiell i Sør-Europa, men de siste månedene har han myknet opp, noe jeg tror er en bevisst strategi for å bli valgt, sier Wilhelmsen.

Det taler også til Tysklands fordel at landet er eurosonens ubestridte økonomiske lokomotiv, og at landet aldri har hatt ECB-sjefen – slik Frankrike, Italia og Nederland har hatt.

Men det er ifølge Dørum og Wilhelmsen ikke rom for Draghis etterfølger å følge hans eksempel fra 2011, da han sverget «å gjøre alt som trengs» for å berge euroen og euroøkonomien. Markedet trodde på ham da, men etterfølgeren har ikke de samme virkemidlene i dag, særlig på renten.

Spørsmålet er om det spiller særlig rolle om verktøykassen nesten er tom, nå som det går så bra i eurosonen?

– Det går overraskende godt. Eurosonen, og særlig Tyskland, er den store vekstoverraskelsen i 2017, sier Dørum.

Han mener dette er et resultat både av den politikken som er blitt ført, men også flaks fordi det går bra ellers i verden.

– Den største risikoen fremover er ytre sjokk, som en hard landing i Kina, eller at eurosonen kneler under sin egen vekt på grunn av aldring, lav produktivitetsvekst, lav befolkningsvekst og politisk marginalisering som gjør at folk trekker til ytterpartiene og gjør det vanskelig å gjennomføre reformer, sier Dørum.

Wilhelmsen er enig, og han peker på Italia som det landet i eurosonen med særlig risiko.