Utsiktene for verdensøkonomien når vi går inn i 2012 er ikke lyse:
- Nedgangstider i Europa
- treg vekst i USA,
- kraftig oppbremsing i Kina og andre fremvoksende markeder.
Asiatiske økonomier blir eksponert for Kina. Latin-Amerika blir eksponert for lavere råvarepriser, fordi Kina og de utviklede økonomiene svekkes. Sentral- og Øst-Europa blir eksponert for eurosonen. Og urolighetene i Midtøsten vil skape alvorlige økonomiske risikoer, både der og andre steder.
Eurosonen vil utvilsomt oppleve nedgangstider, en resesjon. Hvor lang og hvor kraftig, er vanskelig å forutsi, men kredittkrise, gjeldsproblemer og manglende konkurransedyktighet antyder at det vil bli alvorlig.
USA, som har vokst med sneglefart siden ifjor, står overfor mange risikoer som følge av eurokrisen. I tillegg sliter landet med ubehagelig inflasjon, økende ulikheter, politisk sammenbrudd, og en husholdningssektor som kvitter seg med gjeld.
Også andre store økonomier sliter. Storbritannia er inne i sin andre nedtur på kort tid. I Japan vil svake regjeringer sørge for at oppgangen etter jordskjelvet vil avta, fordi de nødvendige strukturelle reformene lar vente på seg.
I Kina begynner manglene ved landets modell for økonomisk vekst å bli åpenbare. Svekkede eiendomspriser vil starte en kjedereaksjon som vil ha negativ effekt på utbyggere, investeringer, og offentlige inntekter. Byggeboomen begynner å ebbe ut.
I utviklede økonomier har både privat og offentlig gjeldsnedbygging såvidt begynt. Fra husholdninger til myndigheter er finansene fortsatt under kraftig press. Det er bare de mest solide storbedriftene som har styrket seg. Disse bedriftene har imidlertid begrensede investeringer og nyansettelser, blant annet på grunn av de mange risikoene og usikkerhetene rundt etterspørselen.
Økende ulikheter reduserer den samlede etterspørselen ytterligere, fordi husholdninger, fattige og lønnsmottagere disponerer færre kroner til forbruk enn bedrifter, kapitaleiere og velstående husholdninger. I tillegg kan ulikheter føre til opptøyer og sosial og politisk ustabilitet, som igjen er en fare for økonomien.
Samtidig opprettholdes de store forskjellene i betalingsbalansene – mellom USA og Kina, og mellom kjernelandene og utkantlandene i EU. Velordnet justering av ubalansene forutsetter lavere etterspørsel i underskuddslandene, og lavere handelsoverskudd i overskuddslandene. For at veksten skal opprettholdes, må underskuddslandene nedskrive valutaen, mens overskuddsland må øke nasjonal etterspørsel ved hjelp av valutakursstigning.
Denne justeringen av relative priser har stoppet opp, fordi overskuddslandene har valgt bort denne valutakurstaktikken. De foretrekker å heller påtvinge underskuddslandene deflasjon.
De uunngåelige valutakampene blir utkjempet på mange fronter, blant annet med valutaintervensjon og såkalte kvantitative lettelser – «pengetrykking». I og med at den global veksten avtar, kan disse kampene fort tilspisse seg og utvikle seg til handelskriger.
Beslutningstagerne har snart ikke flere muligheter igjen. Valutanedskrivning er et nullsumspill, fordi alle land kan ikke nedskrive valutaen og forbedre eksportbalansen samtidig. Inflasjon vil ikke lenger være et tema, og pengepolitikken vil derfor bli løsere. Men pengepolitikken er uansett stadig mer ineffektiv i utviklede økonomier, fordi problemene stammer fra manglende betalingsevne og kredittverdighet, ikke fra likviditet.
Det er også begrenset hva budsjettpolitikken kan gjøre, på grunn av aktivister i obligasjonsmarkedet og nye budsjettregler i EU. Sikkerhetsmekanismen og redningspakker er upopulære blant mange politikere, mens land som er på randen av konkurs, mangler pengene til å gjøre det. Og G20s løfter har gjort det klart at G0 er den nye virkeligheten: Svake regjeringer har stadig større problemer med å gjennomføre internasjonale tiltak, på grunn av interessekonflikten mellom utviklede økonomier og fremvoksende markeder.
Det er vanskelig nok å gjenopprette robust vekst, selv uten dagens gjeldsnedbygging og manglende politiske muligheter. Men det er denne utfordringen den svekkede og ubalanserte verdensøkonomien står overfor i 2012.
Nouriel Roubini, styreleder i Roubini Global Economics og professor ved Stern School of Economics, New York University. Hans detaljerte vekstutsikter for 2012 er tilgjengelig på www.roubini.com.
Copyright: Project Syndicate, 2011.
Les også:
Christine Lagarde: «2012 kan bli enda verre»
<b>Kemal Dervis: Tid for reform</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.