Med våre fremtidsutsikter er det viktig å være optimist. Det gir pågangsmot og vilje til å stå på for å forsøke å gjøre verden til et bedre sted. Men det går an å være så optimistisk at man overser behovet for fundamental kursendring. Det ser ut til leder av OECDs utviklingskomité, Erik Solheim, begår den feilen i DN 5. august. Vi kunne kanskje ha ham unnskyldt for bare å fokusere på det positive, hadde det ikke vært for at han burde vite bedre.
Tusenårsmålsrapporten viser fremgang. Samtidig er den globale oppvarmingen allerede i ferd med å gjøre situasjonen vanskeligere for mange av verdens fattige. Alt det positive som er oppnådd av fattigdomsbekjempelse og sykdomsutryddelse står i fare for å bli nullet ut av klimaendringene. Det er behov for en fundamental omlegging av næringslivet som essensiell komponent i vårt økonomiske system.
Det er fint at noen bedrifter går foran og viser ekte samfunnsansvar. Men det er ikke i nærheten av nok. Profittmaksimeringspresset gjør at altfor mange bedrifter behandler levelønn for arbeidere nederst i leverandørkjeden, miljøbeskyttelse og reduksjon av klimagassutslipp som eksternaliteter: kostnader samfunnet påføres fordi bedriftene ikke må ta dem, og ikke vil.
Og så var det dette med skatt igjen. Som eksempel på foregangsbedrift fremhever Solheim at Statoil betalte 33 milliarder i skatt til Angola ifjor. Javel? Er det dithen kommet med multinasjonale selskapers skatteunnvikelse at det er et foregangseksempel at det faktisk betales (presumptivt riktig beregnet) skatt?
Beate Sjåfjell, professor dr. juris, Det juridiske fakultet i Oslo og styreleder i Concerned Scientists Norway(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.