LONDON: Taktisk stemmegivning, skottefrykt, trynefaktor og økonomiske skremsler kan avgjøre dagens britiske valg.

Utfordrer Ed Miliband har fordel av været, men spillet om makten kan fortsette lenge etter at stemmene er talt opp. Det er tilnærmet dødt løp mellom de to største britiske partiene på meningsmålingene, slik det var da valgkampen startet.

Det går mot et valgskred i nord for det skotske nasjonalistpartiet SNP. EU- og innvandringskritiske UK Independence Party kan få opp mot 15 prosent av stemmene, men i høyden en håndfull representanter i parlamentet.

På papiret ligger Labour-leder Ed Miliband best an til å bli statsminister, fordi han kan regne med støtte fra SNP i parlamentet, selv om de konservative får fler representanter. Men usikkerheten er stor. Garvede politiske observatører nekter å gi noen spådom. Blant bookmaker-kjedene tilbyr både Ladbrokes og William Hill samme odds (11/10) for Ed Miliband og David Cameron som vinner i statsministeroppgjøret.

Seks faktorer, som meningsmålerne har vansker med å registrere, kan avgjøre utfallet av det jevneste britiske valget på 40 år:

Hvem har skremt best?
De konservative har skremt med at Labour vil kvele den økonomiske oppgangen, som er sterkere enn i nesten alle andre EU-land. Labour har skremt med at de konservative vil fortsette den hardhendte kutt- og sparepolitikken. Folk har størst tiltro til Labour i velferdspolitikken, men størst tro på de konservatives evne til å styre økonomien. Det er usikkerhet om hva som teller mest når folk avgir stemme.

Tartan-gisler?
En Labour-regjering vil være avhengig av støtte fra skotske nasjonalistpartiet, som ønsker et selvstendig Skottland. De konservative påstår Labour vil bli gisler for et parti som vil rive nasjonen fra hverandre. Skepsisen til «sutrete» skotter er betydelig i England. Hvordan uviljen slår ut i stemmer er usikkert.

Taktisk stemmegivning.
I det britiske systemet med enmannskretser er mange stemmer «bortkastet», og det er ventet mer enn normalt taktisk stemmegivning, altså at velgerne i de stille gir sin stemme til kandidaten de liker minsts dårlig, men som har en sjanse til å vinne – særlig i de opp mot 100 «vippekretsene» som kan avgjøre valget. Dette kan tjene de konservative, som håper å trekke mange UKIP-velgere «hjem».

Trynefaktoren.
Labour-leder Ed Miliband har fremstått som en usikker opposisjonsleder. Det er lenge blitt spådd at mange vil unngå partiet i frykt for å få en svak statsminister. Miliband har imidlertid ført en kompetent valgkamp, og har muligens klart å nøytralisere noe av kritikken.

Været.
Dårlig vær gir vanligvis lavere valgdeltagelse, noe som bruker å tjene høyresiden. Etter dager med sterk vind og tidvis øsregn har det i dag klarnet opp over store deler av Storbritannia, et godt tegn for Ed Miliband.

Avstanden.
Dagens valg kan bare være starten på spillet om den politiske makten. Meningsmålerne spår at de konservative vil få 15–20 flere representanter enn Labour i parlamentet. Blir avstanden vesentlig større enn dette, mener mange, også i Labour, at styringsmandatet blir for svakt. I så fall kan det gå mot et snarlig nyvalg og en lengre periode med politisk ustabilitet i Storbritannia.

Kjetil Wiedswang er kommentator i Dagens Næringsliv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.