Norske kroner handles til fortsatt svake nivåer mot amerikanske dollar og euro, til tross for den seneste tids styrkelse.
Dermed blir utenlandske varer dyrere, samtidig som norske varer med importerte komponenter også øker i pris.
Kraftig utslag
Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets mener norske forbrukere må belage seg på høyere priser fremover, og det raskere enn man har sett tidligere. Bakgrunnen er at kronesvekkelsen man så like før årskiftet var betydelig kraftigere enn normalt, der blant annet euroen nådde nær ti kroner.
- Når utslagene er store så er gjennomslagene kraftige og raskere, fordi dette ser man slår raskt ut på bunnlinjen, sier Østnor til DN mandag.
Historisk har gjennomslaget fra toppen i valutabevegelsene ligget på rundt ni måneder. Nå står vi overfor det halve, ifølge strategen. På den annen side har de større aktørene sikret både inntekter og utgifter, og er bundet opp i kontrakter og prislister med en viss varighet, påpeker han.
- På kort sikt må vi se for oss høyere priser, selv for en del norskproduserte varer og tjenester som har importinnhold i seg, ikke bare Iphone og biler, sier Østnor.
Oljekoblingen avtar
Det som skjer i oljemarkedet er imidlertid svært viktig, forklarer han. Ingen ville ha kronen når oljeprisen var i fritt fall, men koblingen mellom oljepris og kronen ventes å være mindre fremover.
- Usikkerheten om oljeprisen har avtatt, og man har ikke fått de negative nyhetene mange fryktet. Kronen har svekket seg mer enn det man tror effekten vil være på norsk økonomi, sier DNB-strategen.
Mange valutaspekulanter har også sittet på gjerdet. Etterhvert som det kommer små bekreftelser ønsker ikke disse å være sistemann inn igjen, mener Østnor.
- Selv om det går dårligere i norsk økonomi, så er det et av de stedene det er rente å hente i det hele tatt. Norsk økonomi går bra i det relative bildet, sier han.
- Midlertidig
Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets tror også at mange kommer til å justere opp prisene raskere enn normalt, og viser til at prisen på Iphone kom opp allerede i januar.
Også bilprodusenten Tesla valgte nylig å øke prisene som følge av kronesvekkelsen mot dollar, mens andre importører sitter på gjerdet.
Bruce tror imidlertid at årets vintersalg på skotøy, klær og møbler motvirker eventuelle effekter på prisstatistikken i januar.
Da er det større mulighet for at den importerte prisøkningen stiger i nye kolleksjoner utover sommeren, mener han. Han tror imidlertid at inflasjonen i Norge ikke vil være et problem, og at både valutakurseffekter, lønnsvekst og kostnadene kommer ned etterhvert.
- Jeg tror vi er inne i en midlertidig høy inflasjon, der totalinflasjonen kan komme opp i tre prosent, så avta etterhvert. At kronen har styrket seg, tilsier det, sier Bruce til DN.
Norges Bank kan velge å bruke pengepolitikken til motvirke en svakere norsk krone. Ettersom man er nær inflasjonmålet, og i en periode også kan være over, er imidlertid dette mindre sannsynlig, mener økonomene.
- For Norges Bank blir det lettere å se bort fra inflasjonen og heller å styre etter det som skjer med realøkonomien, sier Østnor.
«Trygg havn»
Negative renter i Danmark og Sveits, samt negativ innskuddsrente i Den europeiske sentralbank, taler også for en sterkere etterspørsel etter norske kroner fremover, ifølge Østnor og Bruce.
Det mener også sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1, som ser stor risiko for en kraftig kronestyrkelse. At Norges Bank kjøper 700 millioner kroner hver dag i februar, mens ECB skal begynne å selge egen valuta, kan forsterke investorenes interesse, påpeker hun.
"Risikoen for at Norge kan bli en ny trygg havn for investorer kan gjøre at Norges Bank vil gi signaler om at renten vil bli senket også i Norge", skriver hun i en oppdatering mandag.
Tirsdag legger Statistisk Sentralbyrå frem ferske tall på konsumprisutviklingen i januar. Deretter følger norsk verdiskapning (BNP) i fjerde kvartal onsdag, før sentralbanksjef Øystein Olsens tale om rikets tilstand torsdag.
DNB Markets venter en kjerneinflasjon på 2,4 prosent i januar, mens Nordea Markets venter en oppgang på 2,3 prosent, som også er konsensus i markedet.
Norges Banks egne prognoser ligger på 2,2 prosent.
Les også:
Her er ukens aksjetips
Helge Lund «tyvstarter» i ny jobb (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.