- Gårsdagens kronebevegelse var den største vi har sett siden devalueringen i 1986. Jeg håper og tror at heller ikke Norges Bank var særlig fornøyd med det som skjedde. Dersom dette fortsetter, bør derfor Norges Bank seriøst vurdere om den kan komme på banen, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets til DN.
Tirsdag kollapset den norske kronen mot de store valutaene. I løpet av bare noen timer falt kronen med over 50 øre mot euro.
Les mer her: - Total kollaps i norske kroner
Knekker tilliten til kronen
Ifølge Dørum er så store kursbevegelser ikke i noens interesse. Slike bevegelser skaper betydelig usikkerhet for både importører og eksportører som skal budsjettere det kommende året. Det som i utgangspunktet er ment som sikringsforretninger kan gå i minus før eventuelt oppgjør.
- Viktigst er kanskje at vi vil kunne oppleve at tilliten til kroner og kroneplasseringer generelt får seg en knekk. Gårsdagen kan ha gitt folk som kjenner norsk økonomi og norske forhold mindre godt en stor negativ overraskelse. Dette kan ha endret enkelte investorers syn på Norge, sier sjeføkonomen.
Dørum peker på at en slik usikkerhet er mindre heldig i et langsiktig perspektiv.
- Usikkerhet har alltid en kostnad. Hvis svingningene i finansielle variabler er store, så må prisingen av risiko ta høyde for det. På ulike vis kan dette bidra til strammere kredittgivning eller høyere prising av eksempelvis sikringsforretninger, sier han.
Fraværende sentralbank
Tirsdagens kronebevegelser var ekstreme, og ifølge Dørum er det mest sannsynlig det mest ekstreme vi kommer til å oppleve på en stund. Likevel peker han på at det er tynne markeder nå i desember, og at det derfor er dumt å utelukke at vi kan få nye runder hvor lignende bevegelser skjer, enten det er i større eller mindre grad.
- Det er klart at når du er i et marked og sentralbanken er totalt fraværende i markedet både på den ene og den andre måten, så vil også markedsaktørene kunne legge til grunn at de store utslagene er betraktet som akseptable fra sentralbankens side. Vi savnet sentralbanken igår, sier Dørum.
Kanskje var tirsdag den ene dagen vi fikk med så enorme svingninger, men sjeføkonomen understreker at Norges Bank bør være forberedt på å komme på banen dersom de ustabile bevegelsene viser seg å fortsette.
«Ikke så lurt å sette ned renten»
Dørum påpeker at det er helt åpenbart at det ikke er så lett for en sentralbank å håndtere et marked i fri dressur.
- Helt opprådd for virkemidler er sentralbanken likevel ikke. Det er tre ting den eventuelt kan. Det ene får imidlertid sentralbanken ikke gjort noe med nå. Vurdert i etterpåklokskapens klarere lys var det kanskje ikke så lurt å sette ned renten i desember, med den kronesituasjonen vi hadde allerede da, sier han.
I tillegg mener sjeføkonomen at sentralbanken må vurdere om den kan si noe offentlig om at denne typen ustabilitet vi opplever nå slett ikke er ønskelig, og at Norges Bank på sikt ser for seg en vesentlig sterkere kronekurs enn i dag. Dette viser også bankens egne anslag.
Det tredje Dørum peker på, og som han understreker er det vanskeligste, er handling.
Intervensjoner
- Det ikke er sikkert at det var riktig å la være å kjøpe kroner for å overføre til statsbudsjettet i annen halvdel av desember. Det er i hvert fall nokså klart at hvis Norges Bank hadde fortsatt å kjøpe norske kroner i annen halvdel av desember, så hadde vi hatt en motpost til selgere i et veldig tynt marked, sier han.
Dørum peker også på rene intervensjoner i valutamarkedet.
- De historiske erfaringene er ikke så gode, men det er stor forskjell på å forsøke å dytte kronen i en bestemt retning, og det å gå inn i markedet for å stabilisere kursutslagene uten at sentralbanken har et eksplisitt mål for valutakursen, sier han.
Imidlertid trekker sjeføkonomen frem at dette ikke er lett.
- Sentralbanken kan bestemme seg for å gjøre disse tingene, og likevel ikke lykkes, sier han.
Norges Bank ønsker ikke å kommenter saken, skriver kommunikasjonsdirektør Hilde Singsaas i en e-post til Dagens Næringsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.