- Ekspansiv pengepolitikk har blitt avhengighetsskapende for finansmarkedene, som krever stadig sterkere lut for å gi sentralbankene effekten de ønsker seg; svakere valutakurs.
Det skriver valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets i en morgenrapport onsdag.
Han kaller utviklingen «tvangstrøye» for sentralbankene.
I tiden etter finanskrisen i 2009, har flere av verdens sentralbanker tatt i bruk ukonvensjonelle virkemidler for å få liv i økonomien igjen, men mange sliter fortsatt med mye ledig kapasitet og lav lønns- og prisvekst, påpeker Østnor.
Han skriver videre at den halverte oljeprisen i utgangspunktet ikke skulle gi innvirkning på pengepolitikken - som i mange land nå er innrettet for å nå inflasjonsmålet på to til tre års sikt.
- Men så var det bare det at inflasjonen var så lav i utgangspunktet. Når inflasjonen faller, viser det seg at også forventningene til inflasjonen fremover i tid faller. Selv forventningene flereår frem i tid faller, forklarer Østnor.
To problemer
Valutastrategen ser to store problemer ved denne utviklingen:
- En valuta kan ikke svekke seg uten at en annen styrker seg, og alle kan ikke få svakere valutakurs.
- Markedet forventer stadig sterkere lut. Tiltakene må i større grad innrettes for å forhindre at valutaen styrker seg, enn for å bidra til en svakere valuta.
Resultatet er at rentevåpenet blir mindre effektivt i takt med at rentene nærmer seg sin nedre grense, mener Østnor.
- De negative sentralbankrentene treffer i liten grad husholdninger og bedrifter. Lite overraskende at vi derfor har sett sentralbankene bli stadig mer eksplisitte i sin omtale av valuta. En svakere valutakurs skal bidra til å løfte inflasjonen. En faktor med midlertidig effekt på inflasjonen skal oppveie for en annen midlertidig faktor, forklarer han.
Svekker valutaen
Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets er til dels enig med Østnor.
- Euro-landene og Sverige er to områder som kjører ekstremt stimulerende tiltak for å holde en svakhet. For disse kan du si det, men det passer ikke så bra for USA som er et land hvor man snakker om renteøkning i desember, sier Bruce til DN.
Han tror sentralbanker, i dette tilfellet amerikanske Federal Reserve (Fed), inntil en viss grense vil aksepterer at valutaen blir sterkere - i dette tilfellet dollaren, når økonomien tåler det.
- I Sverige og Euro-land er oppfatningen den motsatte, der er jeg enig i at man stimulerer for blant annet å sørge for at valutaen holder seg svak, sier han.
Frykter «hard» landing
Men sentralbankene har også skrudd opp hjelpetiltakene for å holde liv i finansmarkedene, ifølge Bruce. Han er derfor bekymret for hvordan disse vil reagere den dagen de ekstraordinære tiltakene forsvinner.
- De ekstraordinære tiltakene har holdt aksje- og verdipapirmarkedene oppe. Spørsmålet er hva som skjer den dagen stimulansene forsvinner. Får vi da en hard landing i verdipapirmarkedene og kraftig nedgang i børsene, kan det ha store, negative konsekvenser, sier sjefanalytikeren.
Markedsreaksjonen i USA kan bli en test på nettopp dette når Fed hever renten, tror Bruce.
Spår siste rentekutt
Torsdag klokken 13.45 kommer Den europeiske sentralbanken (ECB) med årets siste rentebeslutning.
Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets tror sentralbanken vil annonsere ytterligere pengepolitiske tiltak i frykt for at den foreløpige oppgangen i euro-landenes prisvekst skal miste momentum.
Endelige PMI-målinger for eurosonen viste tirsdag at industrisentimentet så vidt steg til 52,8 i november fra 52,3 i oktober, noe som ifølge sjeføkonomen er forenlig med en videre langsom gjeninnhenting.
- Sentimentmålingene viste også at prisene på bedriftenes innsats- og utsalgsvarer fortsatte å avta. Det er nettopp dette ESB for tiden er redde for, forklarer hun.
Bruce i Nordea Markets tror ECB både vil annonsere en opptrapping av verdipapirkjøp og kutt i styringsrenten.
- Jeg tror de kommer til å ta hardt i for å stimulere videre. De har fått en kraftig svekkelse av valutaen, og det vil de gjerne beholde, sier han.
Dette kan imidlertid bli ECBs siste rentekutt, tror Bruce.
- Det er et spørsmål om hvor langt ned man kan gå. Negative innskuddsrneter har en del problemer knyttet til seg. Jeg tror ECB vil fortsette å kjøpe verdipapirer lenger enn de har sagt til nå. Men det er vekst og positive tegn som gjør at jeg tror dette blir siste rentekutt, forklarer han.
Onsdag kommer foreløpige tall for inflasjonen i eurosonen i november. På forhånd er det ventet en uendret 12-månedersvekst i kjerneinflasjonen på 1,1 prosent. KPI antas å ha steget fra 0,1 prosent i oktober til 0,2 prosent i november, trukket opp av energipriser, ifølge Due-Andresen.
Les også: Sterke reaksjoner på Traaseth-utspill: - Trist å lese
Schlumberger vurderer nye oppsigelser
NAV-sjefen: Her er det lettest å få jobb fremover
Se også:
Anne Grosvold kuppet på direkten:
