EUs finansministre klarte heller ikke tirsdag å bli enige om en ny krisepakke til Hellas. Strid om hvilken belastning private kreditorer skal ta, gjør det vanskelig å komme fram til en avtale.
Ministrene håpet å nærme seg en løsning da de kom sammen for ekstraordinære møter i Brussel. Men det eneste de kunne love da samtalene var over, var at det skulle holdes et nytt møte søndag.
Før den tid skal dessuten Tysklands statsminister Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy diskutere saken på tomannshånd.
Håpet er at de to tungvekterne kan bli enige om en avtale som deretter kan banket gjennom av hele Unionen over helgen, skriver Financial Times (FT).
Luxembourgs finansminister Luc Frieden tror imidlertid det kan bli nødvendig med mer tid.
– Jeg er ikke sikker på om vi finner en løsning neste uke, men i løpet av de neste to ukene, sier Frieden.
Private bidrag
Tirsdag ettermiddag møtes først eurosonens finansministre, før alle de 27 finansministrene møtes til en arbeidsmiddag senere på kvelden.
– Den tyske regjeringen er klar til å delta i ytterligere tiltak for å støtte Hellas, sa Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble til pressen da han ankom møtet. Han sa også at det selvfølgelig er slik at også privat sektor skal spille en rolle i det nye krisepakken.
En ikke navngitt kilde sier til FT at det er viktig å begrense antall mulige løsninger.
– Det kan godt hende at vi må arbeide med flere løsninger. Men vi må forsøke å minske antall alternativer, slik at veien videre blir mer meningsfull, sier kilden til FT.
Striden står om private eiere av greske statsobligasjoner skal bli bedt om å bytte dem mot nye med en lengre tidshorisont, slik at Hellas får mer tid på seg til å betale tilbake gjelden sin.
Trygg på avtale
Tyskland støtter en slik ordning, mens Den europeiske sentralbanken (ECB) er skeptisk og mener det i praksis betyr at Hellas ikke er i stand til å gjøre opp for seg.
EUs økonomikommissær Olli Rehn er trygg på at EU-landene og ECB kommer til en enighet.
– Vi står ikke så langt fra hverandre som enkelte tror, sa Rehn foran møtene i Brussel tirsdag, ifølge nyhetsbyrået AFP.
172 milliarder euro
Hva EU-lederne faller ned på, blir avgjørende for hvor mye ny økonomisk hjelp Hellas får fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).
Det antas at Hellas trenger 172 milliarder euro innen utgangen av 2014, ifølge FT. Av disse er 87 milliarder allerede i havn gjennom eksisterende lån fra EU og IMF, samt 30 milliarder fra privatiseringsprosjekter.
De resterende 85 milliardene må komme fra nye lån fra pengefondet og EU, eller ved å overtale private kreditorer til å godta en utsettelse av tilbakebetalingen.
Laveste kredittvurdering
Standard and Poor's nedgraderte mandag Hellas' kredittverdighet med tre hakk til CCC, det laveste trinnet på skalaen. Kredittvurderingsbyrået mener risikoen for at landet ikke vil klare å betjene gjelden sin, har økt betraktelig.
Det betyr i praksis at Standard & Poor's mener det er tryggere å låne ut penger til Pakistan enn til Hellas.
Myndighetene i Hellas mener på sin side at byrået overser deres tiltak for å unngå problemer med å oppfylle låneforpliktelsene, samt grekernes generelle vilje til å planlegge sin fremtid i eurosonen.
Les også:
- Gresk konkurs er uunngåelig
Nedgraderer Hellas ytterligere
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.