- Når det ikke er konvoier eller patruljebåter i området leier vi væpnede vakter av Jemens sjøforsvar. Vi har ikke noe valg. Det eneste språket terroristene forstår er et skuddvarsel. Da bakker de unna, sier hovedaksjonær og konsernsjef i Stolt Nielsen, Niels G. Stolt Nielsen, til Dagens Næringsliv.

- Piratvirksomheten er blitt et stort problem, bekrefter Tor Olav Trøim, nærmeste medarbeider til Frontlines største eier, John Fredriksen.

Bevæpning er et brennhett tema. Et sentralt argument mot er at bevæpning ombord på skipene kan bidra til å øke voldsnivået.

Vurderer bevæpning
DN er kjent med at minst ett annet stort rederi med norsk tilknytning har hatt væpnede vakter ombord på skip som har gått i området. Ingen andre norske redere DN har snakket med ønsker å bekrefte at de har bevæpnet seg mot piratene.

Flere antyder imidlertid at de kommer til å gjøre det.

- Vi har foreløpig ikke våpen ombord på våre skip. Ikke ennå. Hele industrien drøfter dette nå, sier skipsreder Fred. Olsen til DN.

- Per i dag har vi gjort en del tiltak, men vi har ikke bevæpnede vakter ombord. Jeg ser ikke bort fra at vi har det snart, sier teknisk direktør Olav Eikrem i tankrederiet Frontline.

Vet du noe om denne saken eller nordmenn involvert i piratvirksomhet? Tips journalisten her!

Sturla Henriksen i Norsk rederiforbund sier til DN at etter Rederiforbundets oppfatning er det hjemmel i Skipssikkerhetsloven for å ha væpnet vakthold ombord.

- De kan ikke stoppe oss
Shippingpublikasjonen Lloyds list kåret før jul den somaliske piraten Garaad Mohammed til fjerde mest innflytelsesrike person i shippingverdenen.

- Piratene utvider sitt operasjonsområde. Det betyr at enorme havområder er utrygge, sier Olav Eikrem, teknisk direktør i Frontline, til DN.

Per 11. januar i år satt 680 sjøfolk som gisler i Somalia, på 30 kaprede skip.

- Marinen, de kan ikke stoppe oss. Hvordan skulle de klare det? Vi har mer enn 200 grupper, og vi vokser hele tiden, sa Garaad Mohammed da Lloyd’s List intervjuet ham i 2009.

En million ekstra i måneden
Hver måned går inntil 12 av rederiet Stolt Nielsens over 150 skip gjennom områdene hvor det er flest pirater. Ifølge Stolt Nielsen koster ekstra sikkerhet rederiet én million dollar ekstra i måneden.

- Vi vil aller helst gå i konvoi. Hvis vi ikke får konvoi, leier vi patruljebåt. Hvis vi ikke får patruljebåt, må vi stole på at de væpnede vaktene gjør jobben. Det er tre-fire vakter ombord på hvert skip. Det blir flere og flere rederier som bruker væpnede vakter, sier Stolt Nielsen til DN.

- Vi har hatt flere forsøk som vi har klart å avlede eller stoppe grunnet væpnede vakter, piggtråder og varmtvannsspyling, fortsetter han.

Et av verdens største rederier, danske Maersk, ansetter nå en «antipirat»-direktør. Vedkommendes jobb blir, ifølge shippingavisen TradeWinds, å vurdere sikkerheten ombord på skipene og hvorvidt rederiet skal bevæpne skipene.

Les også: Piratplagen

Slik håver de somaliske piratene inn enorme beløp


- 90 prosent av verdenshandelen blir fraktet sjøveien. Adenbukta og Det indiske hav er i denne sammenheng et strategisk gjennomseilingsområde av stor betydning. Adenbukta har mer enn 20.000 skipspasseringer i året, hvorav rundt 1.000 er med norskkontrollerte skip.

- Utviklingen med hensyn til somaliske sjørøvergrupper i 2010 cisaer at marinenærværet i selve Adenbukta har redusert antall angrep der mens sjørøverne nå opererer i store deler av det indiske og arabiske hav - helt inn i indisk farvann.

- Piratene angriper i større grupper enn tidligere, og er bedre utstyrt og tyngre bevæpnet enn tidligere. De benytter også sine våpen - inkludert rakettdrevne granater - mer aktivt enn tidligere.

Kilde: Dagens Næringsliv, Norges Rederiforbund og Wikipedia.