Mandag ettermiddag kom det et høringsnotat fra Finanstilsynet, som foreslår en solid innstramming i boliglånsmarkedet. Skjerpes vektene slik tilsynet og departementet vil, blir resultatet dyrere lån.
Dette er noe boliglånskunder allerede i dag kan begynne å forberede seg på, varsler informasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB.
- Boliglånsvektene skal opp, og det betyr dyrere lån. Bankene må begynne å tilpasse seg dette ganske kjapt, og at de kommer til å reagere innen ganske kort tid er helt sikkert, sier Midteide til DN.no.
Også informasjonsdirektør Thomas Sevang i Nordea tror også det kan vise seg at dyrere boliglån ikke er langt unna.
- Nå er dette kommet som et forslag som er ute på høring, og det er selvfølgelig noe vi er nødt til å ta med oss med tanke på når det endelige forslaget skal implementeres, sier han til DN.no.
Usikre på effekten
I høringsnotatet angir ikke Finanstilsynet noe klart nivå for boliglånsvektene. Dette gjør at bankene tirsdag er forsiktige med å si noe om hvor mye dyrere boliglånet vil kunne bli.
Finanstilsynet anslår selv at forslagene vil koste de store bankene ti milliarder kroner. Bankenes boliglånsrenter vil følgelig kunne øke med 0,2 til 0,3 prosentpoeng, men effekten vil angivelig bli lavere.
- Det gjenstår å se om dette er det nivået det ender på ender på. Vi må nok ha enda litt mer tid til å se på dette, og jeg ønsker derfor ikke å kommentere dette ytterligere, sier Sevang.
Tolker forslaget
Både han og Midteide understreker at bankene fremdeles jobber på spreng for å tolke forslagene.
- Det er komplekse sammenhenger og modelleringer, og våre eksperter har måtte bruke litt tid på dette dokumentet. De analysene jeg har sett så langt viser at analytikerne legger seg litt i overkant av Finanstilsynets effekt på boliglån, sier Midteide og tilføyer:
- Førsteinntrykket vårt er at dette er såpass store endringer at det kommer til å ha en effekt i boligmarkedet fordi det blir dyrere og vanskeligere å få tilgang på lån. Det er sannsynligvis også hensikten med de nye reguleringene.
Tirsdag konkluderer blant annet kredittanalytiker Pål Ringholm i Swedbank First Securities med at forslaget vil bety at bankene i større grad vil forskjellsbehandle lånekundene sine - og kreve høyere boliglånsrente av dem som har minst egenkapital. Dette vil hverken Midteide eller Sevang gå nærmere inn på før bankenes egne analyser er klare.
- På den strenge siden
Bankene vil foreløpig heller ikke gi noen klare signaler på hvordan de stiller seg til det ferske forslaget.
Sevang viser til at Nordea har vært opptatt av at det skal være like spilleregler for bankene i Europa.
- Bankene er tjent med like konkurransevilkår. Dette forslaget ser riktignok ut til å være på den strenge siden, sier han.
Midteide understreker at DNB er tilhenger av å ha solide banker.
- Men det har sin kostnad, og det er viktig å veie dette opp mot effekten det får og prisen det har. Det er vi rett og slett ikke ferdig med å regne på, sier han og legger til at DNB de siste fem årene har kapitalisert opp 53 milliarder kroner ekstra på bakgrunn av nye reguleringer.
- Dette forslaget vil øke behovet med mange milliarder til, slår Midteide fast.
Les også:
- Boligboblen skal tas
- Boliglånene vil bli dyrere
Venter snarlig oppgang i boligrenten
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.