På salgsfronten har Opel gjort det oppsiktsvekkende dårlig med mellomklassebilen Insignia.
En generell oppussing, samt en versjon som fremstår som skreddesydd for det norske markedet skal endre på dette.
I Country Tourer-utgaven får man nemlig alt nordmenn begjærer i én og samme, relativt rimelige pakke. Stasjonsvogn med firehjulsdrift og dieselmotor får merkelig nok norske hjerter til å slå fortere.
Barskingutgaven har skjermbuer i plast og noe tøffere utseende enn en standard stasjonsvogn, uten at den blir noe terrengkjøretøy av den grunn. Bakkekl#229en på 17,3 centimeter er bare 14 millimeter høyere enn en vanlig stasjonsvogn med firehjulsdrift. Dette tar Opel 35.000 kroner for i forhold til en firehjulsdreven "normal" Insignia, men i tillegg får du automatgir med på kjøpet.
Det er en tiltalende pakke, men den har visse svakheter.
For å ta det beste først: dette er en velutstyrt bil. For en halvmillion får du rubbel og bit av hva Opel har å tilby. Det omfatter elektrisk justerbare skinnseter som kan varmes eller avkjøles, varme i ratt, adaptiv cruisekontroll og navigasjon for å nevne en brøkdel. I likhet med den gjengse tyske bobilturist kommer den ferdig bunkret opp med alt den trenger fra hjemlandet. I skarp kontrast til sine landsmenn Audi, BMW og andre med overdrevet høy selvtillit, har Opel valgt den sympatiske strategien å kutte ned på tilvalgsutstyr og heller levere bilen velutstyrt i utgangspunktet. Smart både for de som selger og kjøper, men slikt blir uglesett av premiumfanatikere som vil skreddersy sin egen bil.
Innvendig er det flere steg opp fra forrige generasjon. Mesteparten av det som skal kontolleres i bilen vises på en stor skjerm i midtkonsollen, og styres via en trykkplate mellom setene.
Viktigere: Dette er en bil som kjører svært godt. Styringen gir gode tilbakemeldinger fra underlaget og er presis og riktig vektet. Bilens oppsett er også svært bra. Den kjører som en vanlig stasjonsvogn, samtidig som den er både komfortabel og passelig sporty. Alt i alt gir det meget gode, trygge og passe sporty kjøreegenskaper.
Deretter finnes det to ankepunkter mot bilen. Det første er motoren, som sammen med en automatkasse åpenbart ikke er helt av nyeste dato. Mange av konkurrentene er til dels mye kvikkere enn denne bilen. Null til 100 km/t oppgis til 11,4 sekunder, noe som ikke er spesielt imponerende. Det holder selvsagt fint til kjøring på norske veier, men mer irriterende er den lite kultiverte gangen på motoren. Dieselstøyen er påtakelig, ihvertfall når den er kald. Egentlig litt synd, for ellers har bilen er særdeles behagelig støynivå, og på langkjøring er det eksemplarisk.
Ankepunkt to er at denne bilen er så ubegripelig tung. Hvordan Opel har klart å lage bilen godt over 100 kilo tyngre enn konkurrenten Volkswagen Passat Alltrack er vanskelig å forstå. Selv Volvo XC70 er lettere enn denne bilen. Noe av årsaken ser man når man åpner bakluken, som har dimensjoner som minner mer om de massive dørene til et bankhvelv. Av frykt for folks mangel på armstyrke har Opel heldigvis motorisert bakluken.
Ser man bort fra dette, er det faktisk overraskende mye bra med denne bilen. Den ser bra ut, den har alt du kan tenke deg av utstyr, til en ganske allright pris.
Overlever du støyende dieselkakling, har Opel Insignia mye å fare med. Ikke minst på norske veier der komforten og kjøreegenskaper føles helt på sin plass. Opel kommer om ikke lenge med nye motorer, og en ny automatkasse. Vi håper at Opel i tillegg til å dempe den høylytte oppførselen, neste gang også klarer å slanke den velfødde tyskeren noe.
Les flere biltester her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.