Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Markets er oppmuntret av statistikken fra arbeidsmarkedet i USA så langt i år.
- Det er veldig positive ringvirkninger. Det man har vært på utkikk etter i amerikansk økonomi etter finanskrisen er jo at man skal få et selvgående oppsving, i den forstand at bedriftene tjener nok penger til at de ønsker å ansette nok folk i et tempo som gjør at sysselsettingen øker nok til at forbruket kan drives av arbeidsinntekter, sier Jullum til DN.no.
Bedring
Fra desember til januar ble det i gjennomsnitt skapt rundt 245.000 nye jobber utenfor landbruket. Samtidig har ukestallene for nye søknader til arbeidsledighetstrygd vist tegn til å stabilisere seg rundt 350.000, etter å ha ligget godt over 400.000 inntil i fjor høst.
Dessuten har arbeidsledigheten kommet ned til 8,3 prosent, og lønningene viser tegn til å krype oppover.
Jullum peker på USA er en såpass lukket økonomi at dersom forbruksveksten øker, så vil etterspørselen totalt øke. Det vil igjen bidra til å øke produksjonen i USA, som igjen forsterker behovet for arbeidskraft, og sysselsettingen vil kunne øke videre.
Spørsmålet er om bedringen i arbeidsmarkedet er tilstrekkelig til å tro at økonomien har nådd vendepunktet. Ledigheten er ned, men fortsatt høy på 8,3 prosent, og en tommelfingerregel er at det må skapes 250.000 nye arbeidsplasser i snitt hver måned for at man skal komme ned i samme ledighet som før finanskrisen.
- Man er fortsatt ikke sikker på om man har passert det punktet, og det er ingen som vet når det passeres, sier Jullum.
Den største trusselen
Han mener den største trusselen er at et nytt oljeprissjokk skal spise opp lønnsveksten og hemme utviklingen, slik situasjonen var i 2010 til 2011. Den gangen gjorde oljeprisen et hopp på 75 dollar fatet fra bunn til topp. Jullum frykter ikke en slik utvikling på dagens nivåer, men han blir bekymret dersom oljeprisene stiger til over 140 og150 dollar fatet.
- Det er risken i øyeblikket. Hvis man unngår det, så tror jeg at man er inne i et selvgående og selvforsterkende oppsving der makrobildet bedrer seg. Så vil aksjemarkedet og kredittmarkedet bedre seg på grunn av det. Bankene vil tjene mer penger og kredittpolitikken bli litt slakkere. Da vil enda mindre bedrifter og husholdninger kunne låne penger, og ting vil kunne rulle og gå mot en mer normal konjunkturoppgang, sier Jullum.
De foregående tre månedene gir grunn til optimisme, men selv sentralbanksjef Ben Bernanke uttalte nylig at det er for tidlig å si at økonomien har normalisert seg og er bærekraftig.
Bankene slipper til småkunder
Jullum trekker likevel frem at statistikken viser at kredittskvisen i kjølvannet av finanskrisen har begynt å slippe grepet i sektorene som kanskje er viktigst for sysselsettingen; små- og mellomstore bedrifter, og blant husholdningene. Disse har i praksis vært utestengt fra kapitalmarkedene de siste to-tre årene, ifølge sjeføkonomen.
- Nå ser man at utlånspolitikken har begynt å slippes på, da ser man at opplån utenom boliglån øker ganske kraftig og at ledende indikatorer for småbedrifter øker ganske kraftig. Det som er viktig er at det er her arbeidsplassene skapes. Det er når servicesektoren og tjenestesektoren i små bedrifter når de begynner å se lysere på ting at det skjer store skift i arbeidssektoren i USA, sier han.
Jullum ser derfor de siste bedringene i ledende indikatorer (ISM-indeksen) for servicenæringen som nok et tegn til at man begynner å få det skiftet.
Nye tall
Antall førstegangssøkende til ledighetstrygd i USA i forrige uke kom idag torsdag inn noe svakere enn forventningene.
Ukestallene i den forrige rapporten ble oppjustert til 364.000 personer, fra opprinnelig rapporterte 348.000. Dermed ble fasit en nedgang på 5000 til 359.000 personer i forrige uke sammenlignet med uken før. Dette er likevel svakere enn forventningen på 350.000 personer, ifølge Bloomberg News.
MarketWatch peker på at tallene inkluderer årlige revideringer for perioden tilbake til 2007 samt sesongmessige 2012-faktorer, som ikke var hensyntatt i forventningene.
En tommelfingerregel er at antall søkere må holde seg under 400.000 over tid for at man skal kunne fastslå en bedring i arbeidsmarkedet.
- Det som er benchmark er når de er under 400.000 så vil det være nok vekst i «payrolls» til at man får ned ledigheten, selv om dette ikke er et stabilt mål over en svært lang tidsperiode. Men, over de siste 6-7 årene så ser det slik ut, sier Jullum.
Les også:
Bekrefter farten i amerikansk økonomi
Flere ledighetssøkere enn ventet i USA
Saudi-Arabia vilhandle for å få ned oljeprisene
Ledigheten ned i USA
Fortsatt sterk jobbvekst i USA
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.