Det amerikanske finansdepartementet er bekymret for utviklingen i den globale økonomien, og advarer nå mot «økende ubalanse», skriver Financial Times.
I sin siste halvårsrapport til Kongressen peker det på svakheter i alle verdens største økonomier, inkludert sin egen.
Blant annet mener Finansdepartementet at enkelte euroland legger for mye vekt på stimuli fra sentralbankene for å få fart på økonomien.
Flere sentralbanker i Europa har nå negative renter på innskudd, samtidig som både Den europeiske sentralbanken og Sveriges Riksbank skal trykke penger for å svekke valutakursen og få opp både inflasjon og vekst.
Departementet mener det riktige å gjøre for europeiske land nå, er å legge mer vekt på finanspolitikk og investeringer, ikke bare pengepolitikken.
I rapporten trekkes særlig Tyskland frem som et eksempel på dette. Departementet mener blant annet at overskuddet i utenriksøkonomien er så stort at landet med fordel kan investere mer innenlands for å øke etterspørselen og veksten. Det kan gjøres i form av investeringer i offentlig infratsruktur, som for eksempel skoler, samferdsel og eldreomsorg.
Mer fleksibilitet
Også Japans lave vekst er en vedvarende bekymring for det amerikanske departementet, skriver Financial Times.
Den japanske sentralbanken besluttet onsdag å fastholde et mål om en økning i pengemengden på 80 milliarder yen på årsbasis. Sentralbanken venter at Japans økonomi fortsetter den moderate gjeninnhentingen, og at årsveksten i inflasjonen vil være rundt null prosent på grunn av fall i energipriser.
- Overavhengighet av pengepolitikken og en overdreven innstramming av finanspolitikken vil sette press på Japans tilfriskning, heter det i rapporten til Kongressen.
På mellomlang sikt bør Japan ha nok fleksibilitet til å møte svekket etterspørsel med tiltak for å holde veksten oppe, mener Finansdepartementet.
Når det gjelder Sør-Korea, mener det amerikanske departementet at landet bør redusere sin valutainterversjon og «begrense denne til spesielle omstendigheter under særlig urolige markeder». Dermed kan valutaen styrke seg ytterligere.
Undervurdert
I rapporten påpekes det at Kina har oppnådd «reell fremgang» i sin økonomi, men at den kinesiske valutaen fremdeles er «signifikant undervurdert».
- Kinas valuta må bidra til å oppnå nødvendig rebalansering i husholdningenes forbruk, som er nødvendig for vedvarende og balansert global vekst, heter det i rapporten.
Inflasjonen i Kina falt ikke videre i mars, men forble på 1,4 prosent - et svært lavt nivå og et godt stykke unna myndighetenes mål på rundt 3,0 prosent for i år.
- De fleste analytikere venter ytterligere pengepolitisk stimulans i løpet av året i form av videre senking av bankenes reservekrav, og flere venter også ytterligere rentekutt, skriver seniorøkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets i sin morgenrapport fredag denne uken.
Svakere enn antatt
Hun skriver også at tysk industriproduksjon var svakere ved utgangen av februar enn tidligere antatt, ettersom januartallene ble revidert ned til et fall på 0,4 prosent fra den tidligere antatte veksten på 0,6 prosent.
Seniorøkonom Knut A Magnussen i DNB Markets mener den underliggende trenden i landet fortsatt er relativt sterk, takket være produksjonsoppgang i desember.
- Starten på inneværende år har imidlertid vært skuffende, spesielt i lys av at euroen har svekket seg, at bedriftstilliten har trukket opp og av at det går noe bedre i andre land i eurosonen. Den svake produksjonen er imidlertid i tråd med ordreutviklingen, og kan muligens relateres til svakere utvikling i Kina, skrev han i sin morgenrapport.
Spår lavere vekst
Når det gjelder økonomien i eget land, peker Finansdepartementet på en sterk dollar, samt høyere arbeidsledighetstall som faktorer som kan skape økt ubalanse fremover.
Også direktør Christine Lagarde i Det internasjonale pengemarketsfondet (IMF) gikk denne uken ut med en klar beskjed om at verden må forberede seg på lavere vekst de neste årene.
- I dag må vi forhindre at det nye middelmådige blir «den nye normalen», sa Lagarde da ledighetstallene fra USA skuffet forrige fredag.
IMF-direktøren refererte da også til vedvarende deflasjon i eurosonen og oljeprisen som har falt dramatisk siden i fjor sommer.
Financial Times skriver at veksten i såkalte «fremvoksende markeder» nå har nådd sitt laveste nivå siden 2009.
Dette har blant annet sammenheng med interne faktorer, ifølge sjeføkonom Chris Williamson i Markit Economics.
Les også: Mislykket, uglesett og oversett. Men de kan redde Norge «etter oljen»
Betaler en halv mill. i året for å gå på Harvard
Rentenistens hjertesukk(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.